Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:1321 (2010-2011)
Innlevert: 29.04.2011
Sendt: 02.05.2011
Besvart: 06.05.2011 av justisminister Knut Storberget

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan statsråden redegjøre for hvorfor instruks GI-02/2011 kun gjelder personer som er faglærte (utlendingsforskriften § 6-1) og ikke spesialister (utlendingsforskriften § 6-2)?

Begrunnelse

I Justisdepartementets instruks om tolkingen av utlendingsloven § 71 andre ledd tredje punktum – oppheving av innreiseforbod for faglærde i visse tilfelle (instruks GI-02/2011) skriver departementet at ”(b)akgrunnen for denne instruksen er at innreiseforbodet i somme tilfelle er til hinder for at norske verksemder kan nyttiggjere seg særskilt kvalifisert utanlandsk arbeidskraft.”
I instruksen er det presisert at den kun gjelder personer som ”fyller vilkåra for opphaldsløyve etter utlendingsforskrifta § 6-1.” § 6-1 gjelder personer som er ”fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå, har fagbrev eller har utdanning fra høyskole eller universitet eller har spesielle kvalifikasjoner”, mens § 6-2 gjelder den såkalte spesialistkvoten, dvs. arbeidstakere som på grunnlag av lønnstilbud anses som spesialister.
UDI instrueres til å regne det som “nye omstendigheter” etter utlendingsloven § 71 andre ledd tredje punktum dersom utlendingen fyller vilkårene for oppholdstillatelse etter lova § 23, jf utlendingsforskriften § 6-1.
UDI er nå altså instruert til å regne en person som kom til Norge som asylsøker, og som er utvist på grunn av brudd på utlendingsloven, som å oppfylle vilkårene for oppholdstillatelse etter lovens § 23, dersom vedkommende fyller vilkåra for oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 6-1. UDI er videre instruert til å legge betydelig vekt på disse nye omstendighetene.
Undertegnede er glad for at regjeringen ser at en streng praktisering av brudd på utlendingsloven vil kunne ha uheldige sider. Undertegnede deler Justisdepartements vurdering av behovet for en lovtolking som bidrar til at norske virksomheter kan nyttiggjøre seg av særskilt kvalifisert utenlandsk arbeidskraft. Undertegnede stiller seg imidlertid uforstående til at denne instruksen kun gjelder faglærte og ikke spesialister.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Bakgrunnen for instruks GI-02/2011 er at et utvisningsvedtak med tilhørende innreiseforbud i noen tilfeller på en urimelig måte er til hinder for at norske virksomheter kan nyttiggjøre seg kvalifisert, utenlandsk arbeidskraft. Departementet instruerte derfor Utlendingsdirektoratet (UDI) om en lovtolkning som vil bidra til å motvirke at slike tilfeller oppstår.
Årsaken til at instruksen gjelder personer som er faglærte, er at oppholdstillatelse som faglært stiller krav til søkerens kompetanse. Personen må være faglært, dvs. ha fagutdanning på minst videregående skoles nivå eller har en grad fra et universitet eller høyskole, og kompetansen må være relevant for den aktuelle stillingen. Vi ønsket å bedre muligheten for å gjøre nytte av slike faglærte personer.
Bestemmelsen om oppholdstillatelse til spesialister stiller derimot ingen krav til utlendingens kompetanse. Det avgjørende er at vedkommende har et lønnstilbud på minst 500 000 kr årlig. Vurdering av om spesialister har tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner overlates således til arbeidsgiveren. Utlendingsmyndighetene kontrollerer heller ikke arbeidsgiverens behov for utlendingen så lenge lønnstilbudet anses å være reelt. Det kan derfor medføre omgåelsesproblematikk å åpne for at instruksen også skal gjelde i slike tilfeller. Dette er særlig aktuelt når utlendingen tidligere har søkt om oppholdstillatelse på annet grunnlag – for eksempel har søkt asyl – og har fått avslag, men likevel har forblitt i Norge. Vedkommende kan i slike tilfeller skaffe seg kontakter i løpet av det ulovlige oppholdet her, som kan være villige til å tilby vedkommende en årslønn som nevnt, uten at denne nødvendigvis er reell. Allerede i dag er det indikasjoner på at spesialistbestemmelsen blir forsøkt brukt på en utilsiktet måte, og at det kan være vanskelig å føre kontroll med om bestemmelsen brukes i samsvar med formålet. Det må videre antas at få reelle spesialister vil være i en situasjon hvor de er utvist på grunn av brudd på utlendingsloven, og dermed har behov for å omfattes av instruksen. På denne bakgrunn har vi ansett at spesialister ikke bør være omfattet av instruksen.