Gunnar Gundersen (H): I replikkordskiftet under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2011 svarte Per Olaf Lundteigen på replikk fra Bjørn Lødemel at "Det er en feil i systemet når [grunnrente]skatten (...) legger spotpris til grunn og ikke den faktiske pris som selskapet oppnår gjennom sitt salg av strøm."
Deler statsråden Lødemels bekymring over at småkraftbønder får opptil 165 % skatt; deler statsråden Lundteigens analyse av feilen i skattesystemet, og vil statsråden gjøre noe med problemstillingen?
Grunngiving
Grunneieres utbygging av småkraftverk er viktig både for verdiskapning og arbeidsplasser i distriktene og for å sikre tilgang på fornybar energi. Mange bønder har tatt de positive signalene fra myndighetene og bygget ut kraftverk med opp mot 10 MW kraftproduksjon.
Bønder i Byrkjelo i Gloppen kommune har gått sammen om å bygge et småkraftverk. Det gikk med 3 mill. kroner i overskudd. Skatteregningen fra staten var på 4,5 mill. kroner, altså 141 pst. skatt. I tillegg kommer avgifter og eiendomsskatt, som brakte skatteregningen opp i formidable 165 pst.
For å redusere risikoen ved investeringen på 86 mill. kroner ville banken at Byrkjelo Kraft skulle inngå en fastprisavtale på fem år. Når deretter strømprisen har steget blir grunnrenteskatten beregnet på bakgrunn av en høyere pris enn faktisk salgspris, og selskapet taper penger. Dette kan umulig være intensjonen bak regimet for beskatning av kraftselskaper.
Avviket mellom spotpris og faktisk pris vil normalt jevne seg ut over tid. Men det kan ikke forventes at eiere av småkraftverk i distriktene skal bygge opp kapital til å betale mer enn 100 pst. skatt. Dette rammer dermed investeringslysten i områder av landet som sårt trenger mer investeringer.
Høyre har foreslått å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 5 til 10 MW effekt. Dermed ville mange småkraftverk gått klar av denne urimelig høye beskatningen. Det er likevel også grunn til å gå gjennom hvilken strømpris som skal legges til grunn ved beregning av grunnrenteskatt.