Ivar Kristiansen (H): Buf-direktoratet har vedtatt å nedlegge Søvik omsorgssenter i Nordland, på tross av at institusjonen leverer resultater blant de beste i landet. Søvik er eneste EMA (enslig mindreårig asylsøker) senter nord for Gjøvik og en nedlegging vil medføre en dramatisk svekkelse av oppfølgingstilbudet til mindreårige. Søviks kompetanse på høyt nasjonalt nivå foreslås lagt i ruiner.
Hva vil statsråden foreta seg for å stanse vedtaket om nedlegging av det eneste EMA senter nord for Gjøvik?
Grunngiving
Søvik, tidligere rusinstitusjon for ungdom ble omgjort til EMA (enslig mindreårig asylsøker)-senter med oppstart 1.jan. 2009. Senteret ble i 2010 omstilt fra 56 årsverk til 32 årsverk som det eneste senteret i Bufetat systemet. Likeledes er Søvik det eneste EMA nord for Gjøvik. Stortinget har vedtatt (2011) reduksjon i antall EMA senter p.g.a. mindre tilstrømming av barn. Kriterier som skulle legges til grunn var økonomi, fag, kommunesamarbeid og skole. Søvik er "beste institusjon i Norges -klassen," slik at det fremstår som vanskelig å forstå de faglige argumentene for å legge ned nettopp denne institusjonen. Søvik driver godt økonomisk, iflg. Bufdirektoratets egne tall. Søvik har all fagkompetanse som kreves, og tilsyn fra fylkesmannen dokumenterer god kvalitativ drift. Det samme gjør Bufetats egen intern revisjon for 2010. Alstahaug kommune har lang og god tradisjon med flyktninger og samarbeidet mellom skole og helsevesen har fungert utmerket.
Søvik vil raskt ha kapasitet til å ta imot flere barn til en svært lav kostnad, og dermed økt inntektene. Den faglige standarden ved institusjonen er meget høy. Barn trives meget godt på Søvik, noe som dokumenteres i tilgjengelige rapporter. Institusjonen lykkes svært godt bl.a. på integrering og forebygging av kriminalitet og rus.
Å nedlegge en slik institusjon som har fremstått med betydelig suksess, harmonerer dårlig med statsministerens uttalelse:
"Den beste integreringen skjer ute i distriktene."
En sentralisering av EMA-senter medfører et nytt anslag mot arbeidsplasser i distriktsnorge og i særlig grad mot kvinnearbeidsplasser, dersom 30 - 40 arbeidsplasser nedlegges for å prioriteres i hovedstadsregionen. Et slikt vedtak får enorme negative lokale ringvirkninger, uten at direktoratet har lagt fram en faglig begrunnelse for vedtaket.