Skriftleg spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1211 (2011-2012)
Innlevert: 12.04.2012
Sendt: 12.04.2012
Svart på: 20.04.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Har regjeringen tatt stilling til hvordan satsingen på skolebibliotek kan fortsette etter 2013?

Grunngiving

Program for skolebibliotekutvikling er en fireårig (2009-13), nasjonal satsing for å styrke skolebiblioteket som pedagogisk verktøy. 40 millioner er satt av til programmet, som Universitetet i Agder gjennomfører på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Målet er at skolebibliotekene skal tas aktivt i bruk i leseopplæring og utvikling av informasjonskompetanse. Ved programavslutning sommeren 2013 vil ca 200 skoler i over 80 kommuner i alle fylker ha fått utviklingsmidler fra programmet.
Grunnskoler kan søke om midler til ettårige prosjekter, med mulighet for å søke om videreføring i ett år til. For å få midler, må rektor være prosjektleder, og hele prosjektgruppen, rektor, skolebibliotekar og involverte lærere, må delta på to etterutdanningskurs i regi av programmet. Prosjektene må ha overføringsverdi, og skolene må ha en strategi for erfaringsspredning.
Utdanningsdirektoratet utpekte i forbindelse med oppstart av programmet UiA til ressurssenter for skolebibliotek. UiA overtok skolebiblioteksidene som lå på direktoratets nettsted skolenettet.no, og nettstedet www.skolebibliotek.uia.no er utviklet til en omfattende faglig ressurs om skolebibliotek. Det blir også produsert en nettbasert idébank og læringsressurs om informasjonskompetanse, knyttet til kompetansemålene i Kunnskapsløftet. UiA driver dessuten etter- og videreutdanningskurs om skolebibliotek, og bidrar med faglig veiledning til skoler og bibliotek.
UiA har gjennom flere tiår utdannet skolebibliotekarer. Skolebibliotekstudiene er nettbaserte og går på deltid, noe som har gjort det mulig for studenter over hele landet å ta skolebibliotekfag ved UiA. Studentene er i stor grad lærere som videreutdanner seg. Fra 2011 er studiene videreutviklet til et bachelorprogram i skolebibliotekkunnskap.
Det er nå behov for å drøfte hva som skal skje etter at Program for skolebibliotekutvikling avsluttes i august 2013. Rapporter fra prosjektskolene forteller om en positiv utvikling i de kommunene som har fått midler, og erfaringene herfra kommer andre skoler og bibliotek til gode. Men det må diskuteres hvordan nettstedet skal vedlikeholdes og oppdateres, og hvordan skole- og bibliotekmiljøets behov for kurs og veiledning skal møtes framover. Fortsatt eksistens av et ressurssenter for skolebibliotek er spesielt viktig ettersom Utdanningsdirektoratets kompetansenettverk for skolebibliotek og læremiddelkunnskap ble nedlagt i 2011. Det er ingen tvil om at det fremdeles må satses hvis skolebibliotekene skal kunne bidra aktivt til å nå læreplanens mål om tekstmangfold, lesing i alle fag, oppøving av læringsstrategier og utvikling av forskerånd. UiA har kompetanse til faglig arbeid på skolebibliotekområdet, men det må diskuteres hvordan dette skal organiseres og finansieres.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Språklige ferdigheter er grunnleggende for all læring. Kravet til å lese godt og til å forstå meningen med ulike tekster er økende innenfor alle yrker i samfunnet. Lesing er med på å legge grunnlaget for videre utdanning, styrker den demokratiske deltakelsen og utvikler den enkeltes evner til å være en aktiv og engasjert medborger.
Kartleggingen av skolebibliotekene utført av Møreforsking i 2007 pekte på at den største utfordringen for det enkelte skolebibliotek var å medvirke som en del av skolens læringsmiljø. Kartleggingen viste også at det fremdeles var et skarpt skille mellom grunnskoler og videregående skoler med hensyn til personalressurser, faglige evner og åpningstider i skolebibliotekene. Møreforskings kartlegging avdekket at bare om lag en tredjedel av skolene hadde en plan for hvordan skolebibliotekene skulle skjøttes.
Kravet til skolebibliotekene er rent overordnet regulert gjennom opplæringsloven § 9-2, andre ledd og i forskriften til opplæringsloven, § 21-2. Ansvaret for og utviklingen av tilbudet til elevene er forankret hos kommunene.
Regjeringen ser hvilken viktig rolle skolebibliotekene har i all læring. Skolebibliotekene gir tilgang til informasjon, opplevelser og opplæring i digital kompetanse og nettvett. De er en arena der elever, lærere, skoleledelsen og foreldrene sammen kan arbeide for skolens overordnede målsettinger og bidra til at flere elever fullfører utdanningen. Skolebibliotekene er også en sentral møteplass i skolen som bidrar til å øke elevenes sosiale kompetanse.
Med bakgrunn i resultatene fra Møreforskings rapport i 2007 fikk Utdanningsdirektoratet i 2008 i oppdrag å utvikle et nasjonalt program for skolebibliotek. Oppgaven ble gitt til UiA, som siden 2009 har vært et levende ressurssenter for skolebibliotek, gjennom forvaltningen av det fireårige nasjonale programmet for skolebibliotekutvikling.
Ca. 200 skoler i vel 80 kommuner vil ha fått prosjektmidler ved programmets avslutning. Alle prosjektskolene har deltatt på obligatoriske etterutdanningskurs i regi av programmet, med rektor, skolebibliotekar og de involverte lærerne. UiA har i tillegg holdt kurs og hatt forelesinger gjennom programperioden. I programperioden er det utviklet et bachelorprogram i skolebibliotekkunnskap ved UiA, som en del av den ordinære porteføljen ved universitetet. Universitetet i Agder har i perioden også overtatt ansvaret for skolebiblioteksidene fra skolenettet.no. Disse er nå videreutviklet på nettstedet www.skolebibliotek.uia.no.
Et av tiltakene i oppdragsbrevet til Utdanningsdirektoratet i 2008 var at det etter endt prosjektperiode skulle gjennomføres en kartlegging av de fire årene programmet har vært i gang. Dette for nettopp å dokumentere måloppnåelsen i programmet og endringer i sektoren siden 2007. Kartleggingen vil bli foretatt i 2013 og trolig fremlagt i begynnelsen av 2014.
Jeg vil ta stilling til den videre utviklingen av skolebibliotekfeltet når resultatene fra denne kartleggingen foreligger.