Vigdis Giltun (FrP): En mor meldte fra med vedlagt legeerklæring til sitt lokale Nav-kontor at hun hadde født sitt barn i oktober 2010. Fra juni 2010 hadde moren mottatt Arbeidsavklaringspenger, og i tillegg fikk hun nå barnetrygd og engangsstønad. Hun fikk ingen informasjon om barnetillegg, og mottok heller ikke det.
Er det riktig at en som ikke søker om barnetillegg på grunn av uvitenhet skal tape retten til etterbetaling, eller har Nav veiledningsplikt i slike tilfeller, og derav plikt til å etterbetale manglende utbetalinger?
Grunngiving
Denne kvinnen hadde i januar 2010 søkt rehabiliteringspenger, og hadde i juni 2010 fått innvilget AAP. Nav var vel kjent med at hun var gravid, og fikk skriftlig melding om når hun fødte. Fra barnets fødsel mottok moren AAP, barnetrygd og engangsstønad, noe som viser at hun var registrert som nybakt mor i Nav-systemet. Først 1 år etter at barnet var født fikk hun vite at hun også hadde krav på barnetillegg. Hun søkte da om å få etterbetalt fra barnets fødsel, men fikk avslag. Søkeren mener hun har et rettmessig krav da Nav, som kjente til hennes situasjon, har forsømt sin opplysningsplikt. Hun mener derfor at barnetillegget skal bevilges fra datoen barnet er født. Nav vil ikke etterbetale beløpet for det første året barnet levde, og begrunner det med at søknaden er kommet for sent. Dette kan virke urimelig, da det ikke er noen tvil om at moren har rett på barnetillegg, og at systemet og de ulike stønadsordningene kan virke uoversiktlige og kompliserte for ikke-profesjonelle.