Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1670 (2011-2012)
Innlevert: 22.06.2012
Sendt: 26.06.2012
Besvart: 29.06.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): En mor meldte fra med vedlagt legeerklæring til sitt lokale Nav-kontor at hun hadde født sitt barn i oktober 2010. Fra juni 2010 hadde moren mottatt Arbeidsavklaringspenger, og i tillegg fikk hun nå barnetrygd og engangsstønad. Hun fikk ingen informasjon om barnetillegg, og mottok heller ikke det.
Er det riktig at en som ikke søker om barnetillegg på grunn av uvitenhet skal tape retten til etterbetaling, eller har Nav veiledningsplikt i slike tilfeller, og derav plikt til å etterbetale manglende utbetalinger?

Begrunnelse

Denne kvinnen hadde i januar 2010 søkt rehabiliteringspenger, og hadde i juni 2010 fått innvilget AAP. Nav var vel kjent med at hun var gravid, og fikk skriftlig melding om når hun fødte. Fra barnets fødsel mottok moren AAP, barnetrygd og engangsstønad, noe som viser at hun var registrert som nybakt mor i Nav-systemet. Først 1 år etter at barnet var født fikk hun vite at hun også hadde krav på barnetillegg. Hun søkte da om å få etterbetalt fra barnets fødsel, men fikk avslag. Søkeren mener hun har et rettmessig krav da Nav, som kjente til hennes situasjon, har forsømt sin opplysningsplikt. Hun mener derfor at barnetillegget skal bevilges fra datoen barnet er født. Nav vil ikke etterbetale beløpet for det første året barnet levde, og begrunner det med at søknaden er kommet for sent. Dette kan virke urimelig, da det ikke er noen tvil om at moren har rett på barnetillegg, og at systemet og de ulike stønadsordningene kan virke uoversiktlige og kompliserte for ikke-profesjonelle.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Personer som fyller vilkårene for å få en ytelse etter folketrygdloven må sette fram krav om en bestemt ytelse og dokumentere at de fyller vilkårene for å få den. Barnetillegg til arbeidsavklaringspenger gis til mottakere som forsørger barn. Fra hvilket tidspunkt ytelsen skal utbetales er regulert i folketrygdloven § 22-13. Arbeidsavklaringspenger, herunder barnetillegg, kan som hovedregel tidligst gis fra det tidspunktet da kravet ble satt fram. Arbeids- og velferdsdirektoratet har imidlertid opplyst at de etter praksis gir barnetillegg fra fødselstidspunktet til personer som allerede mottar arbeidsavklaringspenger dersom kravet fremmes innen tre måneder etter fødselen. Ytelsen kan dessuten gis for opptil tre år før kravet ble satt fram, dersom den som har rett til ytelsen ikke har satt fram krav tidligere fordi Arbeids- og velferdsforvaltningen har gitt misvisende opplysninger.

Forvaltningsorganer har en alminnelig plikt til å veilede publikum slik at de kan ivareta sine interesser i en bestemt sak på best mulig måte. Omfanget av veiledningen må tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet (jf. forvaltningsloven § 11).

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at alle som får innvilget en søknad om arbeidsavklaringspenger får et vedlegg til vedtaket der det går fram at mottakere av arbeidsavklaringspenger må gi Arbeids- og velferdsetaten opplysninger om forhold som har betydning for retten til og nivået på ytelsen. Det går fram av vedlegget at dette blant annet gjelder hvis en får ansvar for flere eller færre barn, mottar barnetillegg og barnet får inntekt eller har andre opplysninger som kan bety noe for retten til ytelsen. Denne informasjonen finnes også i brosjyren om rett til arbeidsavklaringspenger og på selve søknadsskjemaet. Jeg mener at Arbeids- og velferdsetaten på denne måten gir tilstrekkelig informasjon om at det kan gis barnetillegg til arbeidsavklaringspenger. Det er da normalt ikke grunn til at etaten skal etterbetale barnetillegg til personer som ikke har satt fram krav i tide.