Grunngiving

Undertegnede har blitt kontaktet av kommuner som sier de har blitt informert av Husbanken om at rammen for startlån snart er brukt opp, og det kan ikke som tidligere år påregnes at søknader om videre utlånsmidler/startlån, vil bli innvilget. De samme kommunene uttrykker sterkt bekymring over dette.
Undertegnede er innforstått med de nye retningslinjene for bankene om maks finansiering av opptil 85 pst lånebeløpet. Resten kan finansieres ved egenkapital, kausjon eller gjennom Husbankens startslånsordning. Startlån er i stor grad blitt benyttet som egenkapital ved kjøp av bolig. Når denne muligheten forsvinner, er det boligkjøpere med rike foreldre, og som kan stille tilleggssikkerhet/kausjon som kan være på boligmarkedet. Undertegnede mener en slik situasjon harmoniserer dårlig med regjeringens uttalte politikk.
Konsekvensene kan også bli store. Det skaper selvfølgelig problemer for den enkelte, og da spesielt unge førstegangsetablererer, som ikke vil få innpass på boligmarkedet, men må ta til takke med leiemarkedet. Dette vil igjen kunne føre til at det bremser utviklingen i boligmarkedet, i så vel byer som bygder. Det skaper i tillegg problemer for både byggenæringen og bankene, samt at det vil føre til problemer for kommuner med tomteområder som skulle ha vært solgt for å skaffe kommunen sårt tiltrengt egenkapital.
Undertegnede er enig i at det er fornuftig at startlån er underlagt en særskilt forsvarlighetsvurdering. Men startlån er samtidig, etter innføringen av de nye retningslinjene om økt egenkapitalkrav på 15 pst, blitt en enda viktigere ordning for å sikre bosetning i kommunene, samt slipp gjøre det mulig for nyetablerere å skaffe seg egen bolig.
Underegnede håper derfor at statsråden, også i den resterende del av året, legger til rette for en forsvarlig, men også en politikk som ikke bare gir nyetablerere med "rike" foreldre muligheten til å etablere seg i boligmarkedet.