Grunngiving

Det fortelles stadig oftere historier om alvorlig syke og eldre pasienter som opplever svært traumatiske reisesituasjoner i forbindelse med norsk helsevesen.
Sunnmørsposten hadde i sommer oppslag som fortalte om lange pasientreiser mellom Møre og Romsdal til Trondheim og St. Olavs. En representant for brukerutvalget i Helse Midt-Norge uttalte at:

«Staten behandler distriktpasienter som slaktedyr.»

Han viste til at mange eldre og svært sjuke pasienter blir dårlig behandlet ved tidkrevende reiser fra Molde og Ålesund til Trondheim. Han viser til at mange har mellom 14 og 21 timers reisetid, uten at de har rett på kompensasjon for overnatting. Til orientering så er det heller dårlig kommunikasjon mellom Møre og Romsdal og Trondheim.
For alvorlig syke og gamle mennesker er mange timer på reisefot, svært krevende og utmattende. Jeg kan overhode ikke se at dette var intensjonen til Stortinget da vi vedtok at alle skal ha et like godt helsetilbud samme hvor i landet en bor. At noen må akseptere lengre avstand til en del spesialisthelsetjenester må vi kunne leve med, om vi ønsker høyest mulig kvalitet på tjenestene. Omstruktureringen som foretas i helsevesenet er på mange områder viktig, både faglig og økonomisk. Men det må ikke bli slik at det er de alvorlig syke som har lengst avstand til tjenestene, som skal betale regningen.
I dag, torsdag 25. oktober, kan vi igjen lese om en pasient som behandles respektløst av norsk helsevesen. Avisen Nordlys kan fortelle om en 87 år gamle mann fra Kvænangen som skulle til ørespesialist i Tromsø. Denne turen varte i 16 timer og var nesten fri for matpauser eller tid til toalettbesøk. Vi snakker her om en mann på 87 år! Slik kan vi ikke ha det i dagens Norge!