Skriftleg spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til klima- og miljøvernministeren

Dokument nr. 15:101 (2013-2014)
Innlevert: 20.11.2013
Sendt: 20.11.2013
Svart på: 27.11.2013 av klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Etter at forskrift om Svarthalespove vart vedteken i 2011 med heimel i Naturmangfaldlova har det vore eit høgt konfliktnivå mellom grunneigarar på Jæren og sentrale myndigheiter. I Regjeringas politiske plattform er det sagt at praksis knytt til Naturmangfoldlova skal vurderast.
Vil statsråden ha klar ei varig løysing knytt til Svarthalespove i god tid før slåttesesongen 2014?

Grunngiving

Svarthalespove er peika ut som prioritert art etter Naturmangfoldlova. Dette har vore særs omstridt og det har vist seg vanskeleg å setta forskrifta ut i livet på ein måte som ikkje har uakseptable utslag for matproduksjonen. Og heller ikkje ein måte som er egna til å ta vare på fuglen.
I 2012 ble det gitt kollektiv dispensasjon frå heile forskrifta og dette året kom mange fuglar seg på vengene. I 2013 vart det og gitt mange dispensasjonar. Det er uakseptabelt at bønder skal drive matproduksjon basert på dispensasjoner gitt like før slåtten. Forvaltninga av Svarthalespove passer godt inn i det mønster som Riksrevisjonen kjem med kritikk av i Dokument 3:13 (2012-2013)
Jæren ligg i grenseland for Svarthalespoven sitt naturlege leveområde. Då ein i 2011 fullt ut gjennomførte det statlege verneregimet ble konfliktnivået uakseptabelt høgt. Resultatet for fuglen var også magert. Det er verdt å merke seg at produksjon av gras er ein føresetnad for at Svarthalespoven i det heile hekkar i dette området.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Svarthalespove (underarten limosa) ble vedtatt som prioritert art i 2011. Bakgrunnen var at arten er sterkt truet i Norge, og prioritering etter naturmangfoldloven ble vurdert som det mest effektive og hensiktsmessige virkemiddelet for å beskytte arten. Prioriteringen innebar blant annet at det ble gitt en forskrift med forbud mot all form for uttak og ødelegging av svarthalespove. Forskriften inneholdt også forbud mot slått før 15. juli i artens hekkeområde. Hekkesuksessen for svarthalespove avhenger av flere forhold, bl.a. klimatiske forhold som påvirker næringstilgangen for arten. Den viktigste trusselen mot arten er imidlertid maskinell slått på hekkeplassene før ungene er flyvedyktige, og dette er bakgrunnen for at det i forskriften ble inntatt et forbud mot tidlig slått i hekkeområdene.
Det følger av forskriften at dersom slåtteforbudet medfører vesentlig vanskeliggjøring av eksisterende bruk og vesentlig tap for grunneier, kan han/hun kreve dispensasjon eller at området vernes. Av den grunn gav Fylkesmannen i Rogaland dispensasjon fra slåtteforbudet til alle grunneiere som ønsket det i 2012 og i 2013, etter en svært forenklet prosedyre. Det er derfor vanskelig å se at forskriften har hatt uakseptable utslag for matproduksjonen, slik representanten uttaler i sin begrunnelse for spørsmålet.
For å finne en løsning som ivaretar både hensynet til grunneierne og arten på en god måte er det også etablert en ordning med tilskudd til tilpasset forvaltning og drift. Ordningen finansieres i dag i sin helhet over Miljøverndepartementets budsjett. Så langt har én grunneier valgt å benytte seg av tilskuddet og utsatt slåtten. Miljøverndepartementet har også gjennomført høring av et forslag om å endre tidspunktet for når slåtteforbudet opphører fra 15. juli til 5. juli.
Jeg vil, sammen med Landbruks- og matministeren, forsøke å finne en akseptabel løsning i denne saken.
Jeg anser det som viktig i denne saken å ivareta både hensynet til arten og hensynet til de berørte grunneierne. Jeg understreker at jeg er åpen for å vurdere nye løsninger som ivaretar disse hensyn, dersom det kommer forslag om slike løsninger.