Grunngiving

Det meste av det vi regner som dyrkbar mark, i tillegg til den som allerede er utnyttet, ligger på steder med et klima som ikke egner seg til matkornproduksjon. Det vil si langt til fjells eller langt mot nord.
– Disse områdene kan brukes til å dyrke gress og korn til dyrefôr, noe som indirekte kan gi økt matproduksjon. Men det kan ikke dyrkes matkorn der.
Regjeringen har også en uttalt politikk om at det er den delen av landbruket som kan drives mest kostnadseffektivt som skal drives videre og at støtte til landbruk på mer marginale enheter ikke lengere skal få støtte gjennom landbrukspolitikken. Da faller mye areal vekk fra dere en i dag driver og kan drive økt produksjon basert på gras og grønt.
Skog og landskap gir nå ut et nytt kart som gir oversikt over hvor den dyrkbare jorda ligger. En del jordbruksreserver som til nå har stått som tilgjengelige i statistikkene, har i realiteten vært borte for lenge siden.
De oppdaterte kartene gir et riktigere bilde av landskapet.
I årene fra 2005 til 2011 ble i gjennomsnitt 7500 dekar dyrket jord årlig omdisponert til andre formål enn landbruk. Det tilsvarer tre fotballbaner per dag. Det betyr at skal en ha nok egnet areal, må tapet av matjord stansen og arealer også der som det ikke er mest kostnadseffektivt holdes i hevd og tas i bruk.
Kartene gjør at man lettere kan se hvor den dyrkbare marka er. Skog og landskap har også kart som viser hvor det er jordbruksarealer i dag og hvilke andre verdier som ligger i arealene. Alle disse kartene er fritt tilgjengelig på nettet.
– De er sentrale verktøy både i landbruksforvaltning og arealplanlegging og for politikere og andre beslutningstakere.