Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:360 (2013-2014)
Innlevert: 06.02.2014
Sendt: 07.02.2014
Besvart: 14.02.2014 av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Regjeringen sier at den vil arbeide for en høyest mulig selvforsyningsgrad av mat av beredskapshensyn. Skal det bli mulig, må jordvernet forsterkes. Det er 12,5 millioner dekar ubenyttet dyrkbar jord i Norge. Under to prosent av dette arealet ligger i områder med et klima som er velegnet for matkorndyrking. Det tilsvarer mindre enn halvparten av arealet til Oslo kommune.
Kan landbruks- og matministeren redegjøre for hvilket areal regjeringen skal ta i bruk for å øke volumet på selvforsyningen?

Begrunnelse

Det meste av det vi regner som dyrkbar mark, i tillegg til den som allerede er utnyttet, ligger på steder med et klima som ikke egner seg til matkornproduksjon. Det vil si langt til fjells eller langt mot nord.
– Disse områdene kan brukes til å dyrke gress og korn til dyrefôr, noe som indirekte kan gi økt matproduksjon. Men det kan ikke dyrkes matkorn der.
Regjeringen har også en uttalt politikk om at det er den delen av landbruket som kan drives mest kostnadseffektivt som skal drives videre og at støtte til landbruk på mer marginale enheter ikke lengere skal få støtte gjennom landbrukspolitikken. Da faller mye areal vekk fra dere en i dag driver og kan drive økt produksjon basert på gras og grønt.
Skog og landskap gir nå ut et nytt kart som gir oversikt over hvor den dyrkbare jorda ligger. En del jordbruksreserver som til nå har stått som tilgjengelige i statistikkene, har i realiteten vært borte for lenge siden.
De oppdaterte kartene gir et riktigere bilde av landskapet.
I årene fra 2005 til 2011 ble i gjennomsnitt 7500 dekar dyrket jord årlig omdisponert til andre formål enn landbruk. Det tilsvarer tre fotballbaner per dag. Det betyr at skal en ha nok egnet areal, må tapet av matjord stansen og arealer også der som det ikke er mest kostnadseffektivt holdes i hevd og tas i bruk.
Kartene gjør at man lettere kan se hvor den dyrkbare marka er. Skog og landskap har også kart som viser hvor det er jordbruksarealer i dag og hvilke andre verdier som ligger i arealene. Alle disse kartene er fritt tilgjengelig på nettet.
– De er sentrale verktøy både i landbruksforvaltning og arealplanlegging og for politikere og andre beslutningstakere.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: I perioden 2005-2013 økte importen av landbruksvarer med 90 prosent eller 20 milliarder kroner. I løpet av 8 års rød-grønt styre har vi fått en overproduksjon av svinekjøtt og egg og for lite sau, lam og storfekjøtt. Regjeringen har som et overordnet mål at vi skal sikre norske forbrukere de varene som etterspørres.
Kornproduksjonen i Norge var sterkt økende fra 1970 og til 1991, da det norske kornarealet var på sitt høyeste. Fra 1991 og fram til 2013 har kornarealet vært fallende og blitt redusert med om lag 750 000 dekar. I perioden 2005 til 2013, under den rød-grønne regjeringen, ble kornarealet redusert med 11 prosent eller 350 000 dekar. I gode avlingsår er imidlertid Norge så godt som selvforsynte med matkorn.
Det viktigste grepet vi kan gjøre for å øke volumet på produksjonen er å øke produktiviteten på de arealene vi til enhver tid har til disposisjon. Bioforsk har gjennomført et forskningsprosjekt ”Miljøeffekter og ressursutnytting langs produksjonslinjene til et utvalg av viktige norske landbaserte matvarer - en livssyklusanalyse.” Konklusjonen er at forbedret agronomi, for eksempel gjennom riktig gjødsling, fører til økt produksjon på arealet som er bra både for bondens økonomi og for miljøet i form av lavere klimagassutslipp.
For å lykkes med å øke produktiviteten må kornprodusentene selv ta ansvar, men også rådgivningstjenesten og forskningen har viktige oppgaver. Det er behov for kunnskapsoppbygging og kunnskapsformidling for å øke produktiviteten, blant annet gjennom forbedret plantemateriale, sortstilpassing, tiltak for å bedre jordkvaliteten og god dyrkingspraksis.
Når det gjelder nydyrking så har det nylig blitt utgitt en rapport der en har sett på potensialet for nydyrking, jf. Bioforsk Rapport nr. 151 2013 ”Grunnlag for prioritering av områder til nydyrking”. Den sier blant annet følgende:

”Selv om det er relativt lite dyrkbar jord i lavlandet på Østlandet, vil en nydyrking i dette området kunne gi et vesentlig bidrag for en økt matproduksjon. Den dyrkbare jorda er i hovedsak av god kvalitet, arealene er lettdrevne og innebærer relativt små kostnader ved oppdyrking. Klimaet er gunstig for et mangfold av kulturvekster, den dyrkbare jorda ligger nært inntil eksisterende dyrket jord og en liten andel av den dyrkbare jorda er organisk jord. Både det agronomiske, det miljømessige og det bedrifts- og samfunnsøkonomiske aspektet gir best lønnsomhet ved nydyrking i slike deler av landet.”

Jeg vil i denne sammenheng også understreke at det er betydelige areal som er godkjent nydyrket de siste årene. I de tre årene 2010-2012 var det godkjente arealet for nydyrking over dobbelt så stort som arealet som ble registrert omdisponert.
Regjeringen vil at norsk kornproduksjon fortsatt skal spille en viktig rolle som bidrag til norsk matforsyning og matvaresikkerhet. Fôrkornproduksjonen er råvare i kraftfôret til husdyra og matkornproduksjonen er grunnlaget for norsk matmelproduksjon og norskproduserte brød- og bakervarer. Det er imidlertid viktig å understreke at viktige ingredienser i forkornet er importert fordi det ikke produseres i Norge.
Regjeringen har som mål å ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov.