Grunngiving

I forbindelse med Folketellingen i 1960 etablerte Statistisk sentralbyrå (SSB) en gruppe for punching av folketellingsskjemaene på Kongsvinger. Fra omkring 1966 ble flere og til dels nye funksjoner overført fra Byråets hovedkontor i Oslo, og 1.august 1972 ble Kontor for manuell databearbeiding etablert. Etter dette har SSB i Kongsvinger videreutviklet seg og blitt til en stor og viktig arbeidsplass i Hedmark. Etableringen har vært, og er, viktig for Glåmdalsregionen og SSB har bidratt til utvikling av kompetansearbeidsplasser i distriktet.
I forhold til utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo, så er SSB en suksesshistorie. SSB er ikke et «underbruk» av SSB Oslo, men har oppgaver og funksjoner på samme nivå. Hele prosessen har gått over lang tid, den har vært godt forankret i organisasjonen, ingen har blitt tvangsflyttet og etter at virksomheten var spredt på mange forskjellige kontorer i byen ble alle samlet i et flott bygg, bygget av Statsbygg, i 1987 og påbygd i 2005.
Når en leser i proposisjoner, innstilliger og Stortingsdebatter om denne saken så kommer det fram at det fra Stortingets side har vært en forutsetning at den vekst som skulle skje i SSB fra midten av 70-tallet skulle skje på Kongsvinger. Jeg kan ikke se at det i seinere saker eller debatter er noe som tilsier at denne forutsetningen er endret.
Jeg har nå fått meldinger om at ledelsen i SSB planlegger å redusere staben med 50 ansatte, men først skal det nedbemannes med 100 for deretter å ansette 50 nye «med den rette kompetansen». Det «kompetansegapet» som omtales fra ledelsen er imidlertid ikke kartlagt.
Det som er bekymringsfullt er at ledelsen har gitt utrykk for at geografi ikke er et kriterium i omstillingsprosessen, dersom det ikke tas hensyn til geografi i forhold til nyansettelser, kan resultatet bli at Kongsvinger blir sterkt redusert i forhold til antall ansatte og i forhold til det faglige miljøet (balansen).
Det skal ha blitt hevdet at det ikke er «gode» nok søkere til stillinger i Kongsvinger. Noe jeg finner merkelig ettersom det viser seg å være mange søknader til stillinger som f.eks. krever mastergrad (i den siste tiden ca. 30 søkere til hver stiling), og fra tidligere vet vi at det ikke har vært problemer forbundet med rekruttering av kvalifisert personell til ledige stillinger.
Jeg er også kjent med at det skjer en del ansettelser hvor vedkommende er mer en overkvalifisert til stillingen, og får arbeidsoppgaver som ikke på noe måte matcher det som var forespeilet i utlysningsteksten til stillingen, dermed slutter man (for øvrig et problem som ikke bare gjelder SSB på Kongsvinger).
Utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo har vært og er til stadighet en viktig del av samfunnsdebatten. Det er mange grunner til det, det er i forhold til distriktspolitikk, i forhold til å spre statlige kompetansemiljøer over hele landet og ikke minst så er debatten om å minske presset på Oslo-regionen i framtiden en stor sak. Sist gang Stortinget behandlet dette var juni i år. Der Stortinget vedtok å vedlegge følgende til protokollen: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor Oslo og bygger opp under livskraftige regioner.», og videre ba Stortinget regjeringen om å «utarbeide en strategi for lokalisering av statlige arbeidsplasser som gjør at en kan redusere presset i Oslo-regionen og styrke fagmiljøet og kompetansen i hele landet.» I forhold til dette må det være et poeng at de statlige arbeidsplassene som i dag er utenfor Oslo fortsatt forblir der. I tillegg vil jeg påpeke at man i Kongsvinger har mye lavere husleie enn i Oslo og kommunen ligger i en annen arbeidsgiveravgiftsone, noe som gjør at SSB sparer kr. 6 mill. neste år.