Skriftlig spørsmål fra Tone Merete Sønsterud (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:135 (2014-2015)
Innlevert: 28.10.2014
Sendt: 28.10.2014
Besvart: 04.11.2014 av finansminister Siv Jensen

Tone Merete Sønsterud (A)

Spørsmål

Tone Merete Sønsterud (A): Statistisk sentralbyrå (SSB) planlegger å redusere staben. 100 skal nedbemannes og erstattes med 50 nye. Ledelsen har gitt beskjed om at geografi ikke skal være et kriterium i omstillingsprosessen. Siden etableringen av et avdelingskontor i Kongsvinger har intensjonen fra Stortingets side vært at veksten i SSB skal foregå der. Stortinget er også opptatt av at statlige arbeidsplasser skal spres over hele landet.
Hva vil statsråden gjøre for at føringene fra Stortinget angående SSB Kongsvinger-Oslo blir ivaretatt?

Begrunnelse

I forbindelse med Folketellingen i 1960 etablerte Statistisk sentralbyrå (SSB) en gruppe for punching av folketellingsskjemaene på Kongsvinger. Fra omkring 1966 ble flere og til dels nye funksjoner overført fra Byråets hovedkontor i Oslo, og 1.august 1972 ble Kontor for manuell databearbeiding etablert. Etter dette har SSB i Kongsvinger videreutviklet seg og blitt til en stor og viktig arbeidsplass i Hedmark. Etableringen har vært, og er, viktig for Glåmdalsregionen og SSB har bidratt til utvikling av kompetansearbeidsplasser i distriktet.

I forhold til utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo, så er SSB en suksesshistorie. SSB er ikke et «underbruk» av SSB Oslo, men har oppgaver og funksjoner på samme nivå. Hele prosessen har gått over lang tid, den har vært godt forankret i organisasjonen, ingen har blitt tvangsflyttet og etter at virksomheten var spredt på mange forskjellige kontorer i byen ble alle samlet i et flott bygg, bygget av Statsbygg, i 1987 og påbygd i 2005.

Når en leser i proposisjoner, innstilliger og Stortingsdebatter om denne saken så kommer det fram at det fra Stortingets side har vært en forutsetning at den vekst som skulle skje i SSB fra midten av 70-tallet skulle skje på Kongsvinger. Jeg kan ikke se at det i seinere saker eller debatter er noe som tilsier at denne forutsetningen er endret.

Jeg har nå fått meldinger om at ledelsen i SSB planlegger å redusere staben med 50 ansatte, men først skal det nedbemannes med 100 for deretter å ansette 50 nye «med den rette kompetansen». Det «kompetansegapet» som omtales fra ledelsen er imidlertid ikke kartlagt.

Det som er bekymringsfullt er at ledelsen har gitt utrykk for at geografi ikke er et kriterium i omstillingsprosessen, dersom det ikke tas hensyn til geografi i forhold til nyansettelser, kan resultatet bli at Kongsvinger blir sterkt redusert i forhold til antall ansatte og i forhold til det faglige miljøet (balansen).

Det skal ha blitt hevdet at det ikke er «gode» nok søkere til stillinger i Kongsvinger. Noe jeg finner merkelig ettersom det viser seg å være mange søknader til stillinger som f.eks. krever mastergrad (i den siste tiden ca. 30 søkere til hver stiling), og fra tidligere vet vi at det ikke har vært problemer forbundet med rekruttering av kvalifisert personell til ledige stillinger.

Jeg er også kjent med at det skjer en del ansettelser hvor vedkommende er mer en overkvalifisert til stillingen, og får arbeidsoppgaver som ikke på noe måte matcher det som var forespeilet i utlysningsteksten til stillingen, dermed slutter man (for øvrig et problem som ikke bare gjelder SSB på Kongsvinger).

Utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo har vært og er til stadighet en viktig del av samfunnsdebatten. Det er mange grunner til det, det er i forhold til distriktspolitikk, i forhold til å spre statlige kompetansemiljøer over hele landet og ikke minst så er debatten om å minske presset på Oslo-regionen i framtiden en stor sak. Sist gang Stortinget behandlet dette var juni i år. Der Stortinget vedtok å vedlegge følgende til protokollen: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor Oslo og bygger opp under livskraftige regioner.», og videre ba Stortinget regjeringen om å «utarbeide en strategi for lokalisering av statlige arbeidsplasser som gjør at en kan redusere presset i Oslo-regionen og styrke fagmiljøet og kompetansen i hele landet.» I forhold til dette må det være et poeng at de statlige arbeidsplassene som i dag er utenfor Oslo fortsatt forblir der. I tillegg vil jeg påpeke at man i Kongsvinger har mye lavere husleie enn i Oslo og kommunen ligger i en annen arbeidsgiveravgiftsone, noe som gjør at SSB sparer kr. 6 mill. neste år.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Rammene for produksjon og formidling av statistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB)utvikles kontinuerlig. Dette skyldes blant annet endrede krav fra brukerne, krav til effektivisering fra regjering og Stortinget, nye internasjonale krav og ikke minst endringer i hvordan statistikken produseres. Styringssignalene fra Finansdepartementet formidles i hovedsak gjennom departementets budsjettproposisjon og et årlig tildelingsbrev. Departementet har overfor SSB understreket at SSB skal konsentrere virksomheten om sine kjerneoppgaver, herunder om produksjon av relevant og pålitelig statistikk av høy kvalitet. Det skal samtidig legges betydelig vekt på kostnadseffektivitet i organisasjonen og hvordan oppgavene løses. Det er opp til SSBs ledelse og styre å tilpasse virksomheten innenfor gitte rammer. Dette følger av den faglige uavhengigheten fra myndighetene som SSB har i statistikkloven.

Departementet er kjent med omstillingsprosessen SSB nå har igangsatt og som har som mål å redusere antall ansatte i virksomheten netto med om lag med 50 personer eller 5,5 prosent av totalt antall ansatte. Reduksjonen skal først og fremst skje ved naturlig avgang og frivillige avtaler om fratreden. Omstillingen skal gjøre virksomheten bedre rustet til å utføre samfunnsoppdraget innenfor de budsjettrammene og føringene som ligger bl.a. i Prop 1 S (2014 – 2015). Samtidig har gjennomførte og pågående standardiseringer av statistikkproduksjonen og andre IKT-satsinger allerede gitt effektiviseringsgevinster. Antall tilsatte er redusert med rundt 100 personer fra 2009 til 2013, uten at det har redusert den samlede produksjonen. SSB ser behov for ytterligere effektiviseringstiltak. Konsentrasjon om kjerneoppgavene og teknologiske endringer stiller nye krav til kompetanse. SSB har satt i gang en intern kartlegging av områder som skal prioriteres og over nødvendige ressurser for å oppfylle dem. Alle fagavdelinger med unntak av Forskningsavdelingen har virksomhet både i Kongsvinger og Oslo. Kartleggingen omfatter dermed begge lokaliseringene.

SSB har tidligere gjennomført flere organisasjonsendringer som har berørt

fordelingen av aktiviteter mellom Kongsvinger og Oslo. Andelen av antall ansatte på de to stedene har imidlertid holdt seg nokså stabil siden slutten av 1990-tallet. Mindre svingninger i fordelingen må ses i sammenheng med variasjoner i enkeltaktiviteter som folke- og boligtellingen, landbrukstellingen, hovedrevisjon av nasjonalregnskapet og andre store enkeltprosjekter. Forskjeller i den naturlige avgangen fra medarbeidere som nærmer seg pensjonsalder mellom de to lokaliseringene kan også endre forholdet noe framover. Det samme gjelder kompetansemessige ulikheter.

Fordelingen av antall medarbeidere mellom Oslo og Kongsvinger har ikke vært noe tema i styringsdialogen mellom SSB og Finansdepartementet siden begynnelsen av 1990-tallet, og det har heller ikke vært gitt noen eksplisitte føringer om lokalisering fra regjering eller Stortinget. Den statlige lokaliseringspolitikken kommer til uttrykk gjennom «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon». Det vises der til ulike hensyn som må veies opp mot hverandre i valg av lokalisering. Kompetansekrav til de som skal utføre arbeidsoppgavene og krav til kostnadseffektivitet er sentrale kriterier i denne sammenheng. Dette er forhold som i særlig grad begrunner SSBs pågående omstilling. Retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser er for tiden under revidering, jf. omtale i Prop 1 S (2014-2015) Kommunal- og moderniseringsdepartementet.