Skriftleg spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:282 (2014-2015)
Innlevert: 28.11.2014
Sendt: 28.11.2014
Svart på: 08.12.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Overvekt er et økende problem også blant barn og unge. Poliklinikk for overvekt ved Haukeland Universitetssykehus, som startet i 2012, har i samarbeid med internasjonalt ledende forskningsmiljø utviklet en familiebasert atferdsbehandling som har gitt svært gode resultater. Effekten er størst for barn under 10 år.
Hva vil helseministeren gjøre for å styrke andre behandlingstilbud enn kirurgi for overvekt og fedme, samt strategi for å forebygge overvekt spesielt blant barn og unge?

Grunngiving

Under Helse-Bergen er det etablert en Poliklinikk for overvekt. Det er et samarbeid mellom Psykologisk institutt ved UiB og Haukeland Universitetssykehus. De har tatt i bruk familiebasert atferdsbehandling (FABO) som har gitt særdeles gode resultater spesielt for barn under 10 år.
Siden oppstart i 2012 har Poliklinikken hatt oppfølging av ca. 250 barn og deres familier. De tar i mot ca. to nye familier i uken, som er henvist fra fastlege. Behandlingen består av 17 ukentlige samtaler med samme behandler og deretter månedlig oppfølging av lokal helsesøster og legekontroll på Poliklinikken hver 6.mnd.
Alle nye pasienter/familiene blir spurt om de ønsker å gå inn i "FABO" studien. Pasienter må gjennom individuelle konsultasjoner før oppstart av behandlingskurs eller henvisning til kirurgi. De fleste får anbefalt kurs før eventuelt bariatrisk kirurgi. Fra senteret ble etablert i 2012, har 382 voksne pasienter gjennomført livsstilkurs. Det er lange ventelister og alle pasientene har rett til prioritert helsehjelp innen ett år.
Det er flere miljøer i Norge som har henvendt seg og ønsker samarbeid om familiær atferdsbehandling. Kristiansand arbeider for å etablere tilsvarende virksomhet i tett dialog med Poliklinikken i Bergen.
I tillegg til å behandle de med sykelig overvekt, er det et stort behov for kompetanseheving og implementering av tiltak mot overvekt i primærhelsetjenesten, basert på ny kunnskap.
Poliklinikken er faglig ledende i Norden og har et godt samarbeid med anerkjente internasjonale kapasiteter på feltet: Professor Denise Wilfley ved Washington University of St. Louis.
Poliklinikken er tverrfaglig sammensatt, med ernæringsfysiolog, fysioterapeut og psykolog en dag i uken, en barnelege to dager i uken og en sykepleier på hel tid. Poliklinikken har i tillegg til utfordringer med ventelister, også hatt ressurser til å gi kompetanseoverføring til primærhelsetjenesten og bidra til å etablere flere slike kompetansemiljø i andre regioner. Samtidig som senteret deltar i internasjonale studier for forebygging og behandling av sykelig overvekt.
I media har det vært mye oppmerksomhet om operasjoner av overvektige, men lite om alternative behandlingsformer. Det samme gjelder forebygging av overvekt. Sykelige overvektige barn har ikke samme rettigheter som en del andre diagnosegrupper, for eksempel hva gjelder økt antall stønadsdager. Dette gjør det vanskeligere for familiebasert atferdsbehandling som innebærer at familier skal møte en time hver uke i 17 uker. Det er heller ikke anledning for foreldre å bruke ordningen med opplæringspenger. Helsedirektoratet har heller ikke tilskuddsmidler rettet mot overvekt/fedme.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Fedme hos barn er som representanten beskriver, et problem som ofte påvirker og utfordrer hele familien. Arbeidet med å motvirke økt forekomst av overvekt og sykelig overvekt må føres på mange plan og involvere alle ledd i helsetjenesten.
Jeg arbeider nå med en stortingsmelding om folkehelsepolitikken, sammen med flere andre departementer. Denne skal legges fram våren 2015. Det å fremme gode levevaner og forebygge overvekt og livsstilssykdommer vil være en sentral del av meldingen, der jeg vil beskrive nærmere hva regjeringen vil gjøre på dette området. Det er mulig å forebygge overvekt og fedme gjennom bedre kostvaner og en mer fysisk aktiv befolkning.
Da er to grep viktige: universelle tiltak som når frem til alle, blant annet generelle velferdsordninger, og innsats målrettet mot risikogrupper med behov for individuelt tilpasset oppfølging.
Barnehage, skole, fritid og nærmiljø og helsestasjons- og skolehelsetjenester viktige arenaer for å informere om og legge til rette for levevaner som fremmer helse og forebygger sykdom.
Morsmelkernærte barn har redusert risiko for overvekt. Helsestasjonen spiller en viktig rolle i veiledningen for å fremme amming. Retningslinjene for spedbarnsernæring er nå under revisjon. Norge har sluttet seg til EUs Action Plan on Childhood Obesity og er også med i en Joint Action (JA) om Nutrition and Physical Activity under EUs tredje helseprogram som starter opp i 2015. Handlingsplanen omfatter bl.a. merking/informasjon om matens innhold på pakninger etc; mat og fysisk aktivitet i barnehage og skole og tidlig intervensjon ift gravide og småbarnsforeldre. Forebyggingstiltak starter allerede i graviditeten, og veiledning til helsepersonell om fedme og overvekt skal tas med når retningslinjene for svangerskapsomsorgen revideres.
En landsrepresentativ studie over høyde, vekt og midjemål (Folkehelseinstituttet) tyder på at vekten de senere årene (2008-2012) har stabilisert seg. Likevel er det bekymringsfullt at norske data viser at en av seks 9-åringer har overvekt eller fedme. Studien skal gjentas i 2015.
I skolen pågår videre en rekke satsinger. Skolen når alle barn og unge, og den kan derfor gi alle elever gjennom tilpasset opplæring muligheter til fysisk aktivitet og bevegelseserfaring, og dermed grunnlag for helse og et godt læringsmiljø. Når det gjelder kosthold er Helsedirektoratet i gang med å revidere retningslinjer for måltider i skolen, inkludert skolefritidsordningen. Det er også opprettet et nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i skolen som åpnet høsten 2014. Senteret skal bidra til å styrke barnehagenes og skolenes rolle som helsefremmende og forebyggende arenaer for barn og unge.
Et av målene i samhandlingsreformen har vært å styrke det forebyggende arbeidet med vekt på tidlig intervensjon. Utfordringen med overvekt hos barn og unge har vært adressert i skolehelsetjenesten gjennom flere år. Forestående retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjeneste vil omhandle og gi anbefalinger når det gjelder forebyggende tiltak.
Mange frisklivssentraler har inngått samarbeid med helsestasjonene om tilbud til barn og unge, bl.a. i Østfold, Bergen, Hedmark og Oppland. Frisklivssentralene følger anbefalingene fra nasjonale myndigheter og det som omtales i relevante faglige retningslinjer.
Behandling i helsetjenesten vil ha et langsiktig perspektiv og i det alt vesentlige være forankret i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Behandlingen må involvere flere faggrupper og innrette seg mot hele familien.
Helsedirektoratet ga i 2011 ut faglige retningslinjer for forebygging og behandling av overvekt og fedme blant barn.
Spesialisthelsetjenesten skal bidra med diagnostikk og behandling av alvorlig overvekt med følgesykdommer. Utredningen må skje i tverrfaglige team og involvere både barnet og familien. Slike tilbud er etablert flere steder i landet f.eks. i Helse Bergen HF slik representanten viser til. En slik oppfølging må foregå over lang tid og må skje i samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
Rådet for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har i 2014 behandlet en sak angående fedmekirurgi. Saken resulterte i et vedtak med en oppfølgingsbestilling. I mai 2015 vil rådet derfor komme tilbake til saken om fedme. Tematikken for oppfølgingssaken vil knytte seg til folkehelseutfordringen. Rådet ønsker å ”belyse hvordan fedme kan forebygges, blant annet med strukturelle tiltak, hvordan styrke ikke-operative behandlingsmetoder, særlig hos barn, unge og familier, samt hvordan unngå sykeliggjøring av barn i risikosonen”.
Dette er viktige tiltak som jeg ønsker å bygge videre på.