Skriftleg spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:662 (2014-2015)
Innlevert: 23.02.2015
Sendt: 23.02.2015
Svart på: 27.02.2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Mener Klima- og miljøministeren at en kommune skal kunne foreslå endringer i markaloven uten at dette har hjemmel i markalovens vedtatte prinsipper for endring og justeringer, for eksempel dersom forslaget er begrunnet i ønske om boligutbygging, som diskusjonen om Ravnkollen i Bydel Grorud i Oslo?

Grunngiving

Oslo kommune har sendt ut på noe de kaller forhåndshøring, et forslag til forskrift om endringer av Markagrensa. Forslaget består av prinsipper kommunen ønsker å bruke som veiledning for når det skal være mulig å justere og endre markagrensa. I tillegg består forslaget av konkrete forslag til endringer av markagrensa bl.a. Ravnkollen på Romsås i Bydel Grorud og Lysopp og Fredheim i Bydel Søndre Nordstrand.
Forslaget er sendt ut på høring, og høringsinstansene, som bl.a. er alle politiske partier i alle bydelsutvalg og byrådskomiteer i Oslo, blir bedt om å vurdere de konkrete forslagene til endringer av markagrensa i forhold til prinsippene Oslo kommune selv har foreslått, og ikke i forhold til markaloven som Stortinget har vedtatt. Dette skaper store politiske diskusjoner lokalt.
Markalovens vilkår for endringer av Markagrensa, og øvrig lovverk som kommer inn i bildet ved en eventuell utbygging av de konkrete områdene som er en del av forslaget, er ikke en del av vurderingsgrunnlaget for forslaget som er sendt til politisk behandling i kommunen.
Spørsmålsstiller kan ikke forstå dette på annen måte enn at fremgangsmåten som er benyttet legger til grunn en ny type politisk behandling og debatt om markagrensa helt utenfor de rammene Stortinget har satt for hvordan endringen av markagrensa kan skje. I Grorud bydelsutvalg har for eksempel flertallet som består av Grorud Arbeiderparti, stemt for endring av markagrensa på bakgrunn av prinsippene foreslått av Oslo kommune, og ikke på bakgrunn vurderingene som i henhold til markaloven skal ligge til grunn for en eventuell endring. Dette skaper usikkerhet og splittelse lokalt, men bidrar også til uønskede politiske prosesser som undergraver formålet med markaloven og legitimiteten til lovens grunnprinsipper.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Markaloven § 2 fastslår at Kongen i statsråd ved forskrift kan treffe vedtak om justering av markagrensen. Etter vedtakelsen av markaloven i 2009, har en rekke kommuner ønsket justeringer av grensen, og mitt departement arbeider med å utarbeide en slik forskrift. Et av hovedformålene med markaloven er å sikre Markas grenser. Dette formålet er eksplisitt uttalt i lovens formålsbestemmelse (§ 1). Ved å løfte myndigheten til å justere grensen fra de 19 kommunene som har områder i Marka til et overordnet nasjonalt nivå, sikrer man at det skjer en samlet og overordnet vurdering av eventuelle justeringer av markagrensen og man forhindrer en uheldig bit- for bit-nedbygging av Marka. Det følger av forarbeidene til loven at adgangen til grensejusteringer er ment å være begrenset, men det gis ingen klare anvisninger på hva som konkret kan aksepteres. Hver sak vil måtte vurderes konkret i lys av lovens formål. Det er likevel klart at kun mindre justeringer vil kunne skje gjennom forskrift, større grenseendringer av Marka vil kreve lovendring. Kommunene kan ta initiativ til grensejusteringer overfor departementet, og det er ikke satt noen tidsbegrensning for når dette skal kunne gjøres. Det er i markaloven heller ikke gitt noen konkrete anvisninger til kommunene på hva de faktisk kan foreslå. Men det er altså visse begrensninger for hvilke endringer som kan vedtas i forskrift. Den konkrete vurderingen av om et forslag om grensejustering er innenfor hva som kan vedtas etter markaloven § 2 foretas når grensejusteringsforslaget fremmes for Kongen i statsråd. Slike forslag fremmes via Klima- og miljødepartementet. Saken representant Hansson viser til er foreløpig ikke fremmet for departementet, og departementet har ikke foretatt noen vurdering av saken etter markaloven § 2.