Rasmus Hansson (MDG): Mener Klima- og miljøministeren at en kommune skal kunne foreslå endringer i markaloven uten at dette har hjemmel i markalovens vedtatte prinsipper for endring og justeringer, for eksempel dersom forslaget er begrunnet i ønske om boligutbygging, som diskusjonen om Ravnkollen i Bydel Grorud i Oslo?
Begrunnelse
Oslo kommune har sendt ut på noe de kaller forhåndshøring, et forslag til forskrift om endringer av Markagrensa. Forslaget består av prinsipper kommunen ønsker å bruke som veiledning for når det skal være mulig å justere og endre markagrensa. I tillegg består forslaget av konkrete forslag til endringer av markagrensa bl.a. Ravnkollen på Romsås i Bydel Grorud og Lysopp og Fredheim i Bydel Søndre Nordstrand.
Forslaget er sendt ut på høring, og høringsinstansene, som bl.a. er alle politiske partier i alle bydelsutvalg og byrådskomiteer i Oslo, blir bedt om å vurdere de konkrete forslagene til endringer av markagrensa i forhold til prinsippene Oslo kommune selv har foreslått, og ikke i forhold til markaloven som Stortinget har vedtatt. Dette skaper store politiske diskusjoner lokalt.
Markalovens vilkår for endringer av Markagrensa, og øvrig lovverk som kommer inn i bildet ved en eventuell utbygging av de konkrete områdene som er en del av forslaget, er ikke en del av vurderingsgrunnlaget for forslaget som er sendt til politisk behandling i kommunen.
Spørsmålsstiller kan ikke forstå dette på annen måte enn at fremgangsmåten som er benyttet legger til grunn en ny type politisk behandling og debatt om markagrensa helt utenfor de rammene Stortinget har satt for hvordan endringen av markagrensa kan skje. I Grorud bydelsutvalg har for eksempel flertallet som består av Grorud Arbeiderparti, stemt for endring av markagrensa på bakgrunn av prinsippene foreslått av Oslo kommune, og ikke på bakgrunn vurderingene som i henhold til markaloven skal ligge til grunn for en eventuell endring. Dette skaper usikkerhet og splittelse lokalt, men bidrar også til uønskede politiske prosesser som undergraver formålet med markaloven og legitimiteten til lovens grunnprinsipper.