Skriftleg spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:678 (2014-2015)
Innlevert: 25.02.2015
Sendt: 25.02.2015
Svart på: 05.03.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Kan eg be helse- og omsorgsministeren stadfeste at regjeringa ikkje vil leggje fram forslag om sentralisering av AMK-sentralane, og at regjeringa si haldning dermed er ei anna enn det som vart halde fram frå Justis- og beredskapsdepartementet om at det er eit mål i seg sjølv å samlokalisere AMK-sentralar med alarmsentralane for brann og politi?

Grunngiving

I regjeringa og Venstre sitt forlik om politireforma ligg ei sentralisering av Politimeisteren i Sogn og Fjordane til Bergen. Politiet sin operasjonssentral er også tenkt flytta og i forliket er det sagt at 110-sentalane for brann skal samlokaliserast med desse, samt at det skal leggjast til rette for at AMK-sentralane også kan flyttast. I etterkant av at forliket vart offentleggjort har det pågått ein diskusjon i Sogn og Fjordane om kva som eigentleg er tenkt for AMK-sentralane. Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn sa til NRK Sogn og Fjordane måndag 23.02 at ein ikkje kunne tolke forliket mellom regjeringa og Venstre slik at AMK-sentralen i Sogn og Fjordane skulle sentralisertast til Bergen saman med 112 og 110-sentralane. Seinare same dag uttala statssekretæren i regjeringa sitt samordningsdepartement innan sivil beredskap seg om saka, og var tydeleg på at regjeringa sitt mål er å sentralisere og samlokalisere alle sentralane for å få meir ut av dei samla ressursane.
Poenget er at ein ynskjer i størst mogleg grad å få til ei samlokalisering, for på den måten å få størst mogleg effekt ut av større einingar, sa statssekretær Hans J. Røsjorde (FrP) i Justis- og beredskapsdepartementet.
Tysdag 24.02 om ettermiddagen kom det ein slags kontrabeskjed frå Helse- og omsorgsdepartementet sin statssekretær.
Anne Grethe Erlandsen (H) sa då at det er friviljug å slå seg saman. Her er det ingen tvang.Det som er viktig er at nokre stader har dei prøvd ut dette og har gode erfaringar, men det vil vere avhengig av lokale forhold og det må vi ha respekt for, sa ho til NRK.
Desse sprikande signala for regjeringa har gitt grunnlag for uro, og det er viktig å få slått fast kva som er regjeringa sin heilskaplege og samla politikk på dette feltet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det har i løpet av de siste ti årene skjedd en reduksjon av antallet AMK-sentraler. Reduksjonen er gjennomført i tråd med Stortingets behandling av St. meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap jf. Innst. S nr. 300 (2000-2001), der et flertall la til grunn at det ut fra hensyn til volum og kvalitet maksimalt skulle være én AMK-sentral i hvert fylke. Flere regionale helseforetak har nylig gjennomgått og gjort endringer i AMK-strukturen i sin region. Det har vært nødvendig for å sikre robust bemanning og gjennomføring av opplæring og øvelser.
I avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre om et fremtidsrettet, robust nærpoliti, står det at ”brann- og redningssentralene skal samlokaliseres med politiets operasjonssentraler. De nye sentralene skal klargjøres slik at helsevesenets AMK-sentraler også kan plasseres på samme sted”. I dette ligger det en mulighet for å samlokalisere de tre nødetatene. Ansvaret for å etablere og drifte AMK-sentralene er en del av de regionale helseforetakenes sørge-for- ansvar, og de regionale helseforetakene må selv vurdere hva som er hensiktsmessig organisering av AMK-sentralene i sine helseforetak. Jeg vil derfor understreke at samlokalisering med andre nødetater må være frivillig og bygge på lokale initiativ for å høste erfaringer.
I dag er AMK-sentralene i all hovedsak samlokalisert med sykehus som en integrert del av akuttmottaket eller i umiddelbar nærhet innenfor sykehusområdet. Mange helseforetak ser fordeler med å være lokalisert strategisk i egen bygningsmasse. Det gir nærhet til ambulanse-tjenesten, de medisinske spesialiteter og fagmiljøene på sykehus. Den akuttmedisinske kjede er dessuten viktig for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er en robust og velfungerende løsning som gir befolkningen tjenester av god kvalitet. Noen helseforetak ser samtidig fordeler med å samlokalisere med andre nødetater, og i Drammen er nødmeldesentralene for helse, politi og brann samlokalisert. Jeg mener det er positivt med en slik samlokalisering når det er basert på lokalt initiativ.
Jeg vil også nevne utredningen om virtuell samlokalisering av AMK – sentralene i Helse Vest som ble startet i kjølvannet av hendelsene 22. juli 2011. Denne løsningen gjør det mulig å korte ned svartid, gir bedre utnyttelse av ressursene og gjør helseforetakene bedre i stand til å håndtere pasientflyt i akuttmedisinske situasjoner. Virtuell samlokalisering av AMK kan dessuten forbedre samhandlingen med legevakt, brann og politi.
Avslutningsvis vil jeg vise til anbefalingene fra Nasjonalt nødmeldeprosjekt som ble lagt frem ved utgangen av 2014. Nasjonalt nødmeldeprosjekt anbefalte blant annet at Helse- og omsorgsdepartementet gjennomfører en utredning for optimal organisering av den akuttmedisinske nødmeldingstjenesten. En slik utredning vil gi verdifull kunnskap om hvordan AMK-sentralene best kan organiseres for å gi en enda bedre nødmeldetjeneste.
Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider tett om den videre oppfølgingen om anbefalingene fra Nasjonalt nødmeldeprosjekt.