Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvor mange ganger skal en bruker som har en irreversibel funksjonshemming eller lidelse måtte sende inn og dokumentere samme problemstilling for å få godkjent og vedtatt retten til tekniske hjelpemiddel eller andre tiltak som f.eks. hjelpestønad?
Grunngiving
For mange brukere er det tøft nok å godta sin funksjonshemming og ikke minst leve med den, om de ikke skal måtte kjempe mot et vanskelig offentlig system i tillegg.
En historie er om en ung mann som for 28 år siden ble påkjørt av en person som kjørte i ruspåvirket tilstand. Påkjørselen resulterte i at denne unge mannen måtte amputere begge beina. Vedkommende har slitt med å finne proteser som passer, og har måttet reise langt for å få tilpasset disse. I de siste 13 årene har vedkommende hvert år måttet skrive ny søknad om protese, begrunne hvorfor behov og legge ved oppdatert legeerklæring. Det skal vel mye til at personens behov for protese vil endre seg, og at de medisinske begrunnelsene ikke vil være de samme. Søknaden har vært identisk lik de siste 13 årene, men brukeren har måttet søke på samme mal som før.
Det samme systemet opplever de foreldre som får et barn født med Downs Syndrom, og har behov for hjelpestønad. Her må legeerklæring legges ved hvert år som sier at barnet har denne diagnosen, selv om den i all sitt vesen er livslang.
Hverdagen for personer med livsvarige diagnoser er tunge nok, og derfor bør systemet kunne ta høyde for at det finnes livslange sykdommer som brukeren alltid vil lide av, og ikke kunne bli frisk fra.
I denne IKT verdens tidsalder bør det kunne legges inn slike opplysninger og avhjelpe brukeren fra å måtte dokumentere alle disse opplysninger hver gang det er noen behov.
Dette ville gi et mindre behov for oppraderte legeerklæringer, bruk av færre legetimer og ikke minst forenkle systemet hos NAV.