Skriftleg spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU

Dokument nr. 15:817 (2015-2016)
Innlevert: 31.03.2016
Sendt: 31.03.2016
Svart på: 07.04.2016 av ministeren for samordning av EØS-saker og forholdet til EU Elisabeth Vik Aspaker

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Vil statsråden vurdere å gje det norske regelrådet eit oppdrag i tråd med det danske implementeringsrådet?

Grunngiving

I EU/EØS-nytt frå 17. mars kjem det fram at det danske implementeringsrådet har kome med 21 forslag til den danske regjeringa om korleis ho kan forhindre at EU-reglar vert overimplementert i nasjonalt lovgjeving. For mykje implementering av EU-reglar kan gje Danmark meir kostnadar og byrder enn naudsynt.
EU/EØS-nytt viser til at rådet mellom anna ber regjeringa fjerne barrierar som er til hinder for at Danmark blir «ein sterk, maritim flaggstat», og nemner Noreg mellom fleire land som det er naturleg å samanlikne seg med. Rådet etterlyser også enklare arbeidsmiljøregulering knytt til kjemikaliar, og viser til Noregs revisjon og forenkling av arbeidsmiljøforskriftene.
Implementeringsrådet blei nedsett av den danske regjeringa i desember. Folketinget vedtok i fjor eit lovforslag om meir openheit rundt implementeringa av EU- lovgjeving i dansk lov. I debatten viste ein mellom anna til at dei aller fleste EU-reglane blei innført gjennom forskrifter.

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: Regelrådet ble oppnevnt og mandatet fastsatt ved kongelig resolusjon i statsråd 11.12.2015. Rådet er av gode grunner et uavhengig organ som ikke tar instruks fra regjeringen i faglige spørsmål. Denne type oppdrag til Regelrådet, som representanten Navarsete omtaler, må derfor eventuelt skje ved endring i mandatet. Regelrådet har et videre mandat og en annen innretning enn det danske Implementeringsrådet. Mens det danske rådet er innrettet kun mot EU-regulering, dekker det norske rådet all ny næringsrelevant regulering uavhengig av om denne har sitt opphav i særnorsk regulering eller EU-regulering. Regelrådet dekker imidlertid delvis de tilsvarende områder som det danske gjør.
Regelrådets formål er å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Etter gjeldende vedtekter skal Regelrådet vurdere forslag til nytt eller endret regelverk som er relevant for næringslivet. Hovedoppgaven til rådet er å ta stilling til om det er gjennomført konsekvensvurderinger etter de krav som er fastsatt i utredningsinstruksen. Rådet kan også vurdere hvorvidt nytt eller endret regelverk er utformet slik at målene oppnås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet. Rådet gir rådgivende uttalelser.
Det danske implementeringsrådet, som ble etablert i desember 2015, er et uavhengig organ, som gir sin regjering råd om hvordan EU-regulering kan utformes og implementeres på en mindre byrdefull måte for næringslivet. Implementeringsrådet arbeider innenfor tre områder. Jeg vil omtale disse tre områdene og kommentere hvilken rolle det norske Regelrådet har innenfor våre tilsvarende områder.
For det første kan Implementeringsrådet peke på områder hvor det er behov for en tidlig ivaretakelse av danske interesser. I Norge er dette hensynet ivaretatt på annet vis. Etter utredningsinstruksen skal departementene med underliggende virksomheter innenfor sine ansvarsområder så tidlig som mulig identifisere prosesser som blir forberedt i EU, og som er av vesentlig betydning for Norge. Norske vurderinger og synspunkter skal da spilles inn til EUs politikk- og regelverksutforming. I tillegg følger de viktigste prioriteringene for ivaretakelse av norske interesser av Regjeringens strategi for samarbeidet med EU i perioden 2014-2017, som følges opp av politisk ledelse og av embetsverket gjennom konkrete tiltak i de årlige arbeidsprogrammene.
For det andre skal Implementeringsrådet gi regjeringen råd om implementering av ny næringslivsrettet regulering med tanke på å forhindre unødige byrder ved implementering av ny EU-regulering. Det norske Regelrådet har allerede et oppdrag innenfor dette området. Rådet skal, når det i EU utarbeides EØS-relevant regelverk som kan ha vesentlig betydning for norsk næringsliv, bistå ansvarlig departement, med å granske konsekvensutredningene som medfølger forslag som er til behandling i EU-institusjonene. I slike saker vil derfor rådet trekke inn vurderinger knyttet til sitt formål om å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder.
For det tredje kan Implementeringsrådet utpeke områder hvor eksisterende nasjonal overimplementering eller -fortolkning av EU-regulering kan revideres med tanke på å lette næringslivets byrder. Ved innretning av det norske Regelrådet ble det gjort et skille mellom eksisterende og ny regulering. Regelrådet skal vurdere forslag til ny eller endret lovgivning. Ansvaret for å identifisere revisjon av eksisterende lovgivning hviler på departementene. Nærings- og fiskeridepartementet har det koordinerende ansvaret for regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet. Imidlertid skal Regelrådet i sin offentlige årsrapport gi vurderinger tilknyttet sin virksomhet, og det følger også av Regelrådets frittstående og uavhengige rolle at man kan ha en tydelig stemme innenfor alt norsk reguleringsarbeid av relevans for næringslivet.
Problemstillingen om såkalt overimplementering av EU-regler er viktig. Det er lett å slutte seg til målene til både det norske Regelrådet og det danske implementeringsrådet om å unngå unødige byrder for næringslivet ved implementering av ny EU-lovgivning. Jeg vil imidlertid påpeke at hvis vi fra norsk side velger å innføre lovgivning som går ut over minimumskravene i en rettsakt fra EU, så skyldes det normalt hensynet til andre viktige samfunnsmål, for eksempel innen forbruker- og miljøpolitikken.
Regelrådet og Implementeringsrådet ble opprettet omtrent samtidig. Regelrådet skal ha sitt første møte 27. april, og rådet starter behandling av saker fra 1. juni i år. Jeg mener det norske Regelrådet har fått et hensiktsmessig mandat godt tilpasset vår reguleringsprosess og andre tiltak for å ivareta norske interesser i samarbeidet med EU. Rådet skal evalueres etter en tid, og det er ikke formålstjenlig å foreslå endringer i mandatet nå – før rådet har startet sin virksomhet.