Grunngiving

Det har lenge vært planer om å foreta endringer i EUs våpendirektiv. Prosessen ble fremskyndet på grunn av terrorhandlinger i Europa. Kommisjonen fremmet forslag til endringer i Våpendirektivet 18. november 2015, uten å ha gjennomført en konsekvensutredning i forkant. Dette utløste store protester fra blant annet jegeres og skytteres interesseorganisasjoner fordi de mente at flere av forslagene ikke hadde beviselig effekt mot terrorhandlinger, samtidig som de ville føre til store negative konsekvenser for lovlydige våpeneiere som driver med jakt eller skytesport. 10. juni 2016 vedtok Rådet sin forhandlingsposisjon, som tok høyde for en del av disse protestene, og ser ut til å innebære noen mer praktiserbare regler. EU-parlamentet skal også fatte et vedtak, før partene skal inn i forhandlinger om et endelig forslag.
Å bekjempe terror er uhyre viktig for oss alle og Norge må delta aktivt i internasjonalt samarbeid på dette området. Tiltakene mot terror må imidlertid være målrettede. Våpendirektivet er Schengen-relevant og Senterpartiet er opptatt av at reguleringene ikke skal være uforholdsmessig inngripende for lovlige jakt- og skyttermiljø i Norge. Vi er bekymret for en detaljregulering fra EU som kan slå uheldig ut her hjemme.
Vi mener at norske folkevalgte må vurdere hvilke reelle behov vi har i landet og deretter utforme og tilpasse for eksempel systemer for våpenkort og skikkethetsvurdering etter dette. Slik vil vi kunne unngå unødvendig byråkrati og sikre et mer målrettet og treffsikkert regelverk som bedre kan ivareta det som faktisk er formålet med innstramminger i våpenreglene.