Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1331 (2015-2016)
Innlevert: 17.06.2016
Sendt: 20.06.2016
Besvart: 24.06.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Hva anser statsråden som norske interesser i saken om de foreslåtte endringene i EUs våpendirektiv, hvordan har regjeringen arbeidet for å sikre disse interessene i prosessene som nå foregår i EU og hvilke konkrete synspunkter ble fremmet av Norge på justisrådsmøtet i Luxemburg 10. juni?

Begrunnelse

Det har lenge vært planer om å foreta endringer i EUs våpendirektiv. Prosessen ble fremskyndet på grunn av terrorhandlinger i Europa. Kommisjonen fremmet forslag til endringer i Våpendirektivet 18. november 2015, uten å ha gjennomført en konsekvensutredning i forkant. Dette utløste store protester fra blant annet jegeres og skytteres interesseorganisasjoner fordi de mente at flere av forslagene ikke hadde beviselig effekt mot terrorhandlinger, samtidig som de ville føre til store negative konsekvenser for lovlydige våpeneiere som driver med jakt eller skytesport. 10. juni 2016 vedtok Rådet sin forhandlingsposisjon, som tok høyde for en del av disse protestene, og ser ut til å innebære noen mer praktiserbare regler. EU-parlamentet skal også fatte et vedtak, før partene skal inn i forhandlinger om et endelig forslag.

Å bekjempe terror er uhyre viktig for oss alle og Norge må delta aktivt i internasjonalt samarbeid på dette området. Tiltakene mot terror må imidlertid være målrettede. Våpendirektivet er Schengen-relevant og Senterpartiet er opptatt av at reguleringene ikke skal være uforholdsmessig inngripende for lovlige jakt- og skyttermiljø i Norge. Vi er bekymret for en detaljregulering fra EU som kan slå uheldig ut her hjemme.

Vi mener at norske folkevalgte må vurdere hvilke reelle behov vi har i landet og deretter utforme og tilpasse for eksempel systemer for våpenkort og skikkethetsvurdering etter dette. Slik vil vi kunne unngå unødvendig byråkrati og sikre et mer målrettet og treffsikkert regelverk som bedre kan ivareta det som faktisk er formålet med innstramminger i våpenreglene.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Formålet med de foreslåtte endringene i EUs våpendirektiv er å styrke kontrollen med skytevåpen. I arbeidet med revisjonen av direktivet har jeg vært opptatt av at restriksjoner skal knyttes til de områder som utgjør en alvorlig trussel mot den offentlige sikkerhet og at direktivet i minst mulig grad skal ramme jegere og skyttere.

EUs våpendirektiv fastsetter krav til medlemsstatenes nasjonale våpenlovgivning og er Schengen-relevant slik at Norge har deltatt i arbeidsgruppen om endringsforslaget. Norge har også deltatt i rådsmøter for justis- og innenriksministre når forslaget har vært drøftet på dette nivået. I disse foraene har jeg og Norges representanter arbeidet for å oppnå løsninger som sikrer statene et stort nasjonalt handlingsrom i våpenpolitikken.

Den siste versjonen av direktivet som ble presentert på rådsmøtet 10. juni ivaretar i stor grad de interessene vi har fremført for å sikre at skytesporten og jakt ikke skal rammes negativt av endringene. Agenda for møtet var å se om medlemslandene kunne komme frem til tilstrekkelig enighet slik at man kunne innlede trilogforhandlinger mellom Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen. Det ble oppnådd enighet om å innlede slike forhandlinger. Norge fremmet ikke innsigelser til dette. Det er for tidlig å si noe om det endelige utfallet.

Jeg viser for øvrig til mitt svar om samme tema av 28. april 2016 på skriftlig spørsmål nr. 966 fra stortingsrepresentant Kjell I. Ropstad.