Skriftleg spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1512 (2015-2016)
Innlevert: 30.08.2016
Sendt: 30.08.2016
Svart på: 07.09.2016 av landbruks- og matminister Jon Georg Dale

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil statsråden ta initiativ til at de sørsamiske reindriftssamene som taper omfattende beiteområder i forbindelse med vindkraftutbyggingen på Fosenhalvøya, får tilgang til andre beiteområder?

Grunngiving

Stoltenberg regjeringen og statsråd Borten Moe, godkjente reguleringsplanene for vindkraftutbyggingen på Fosenhalvøya i 2013, og så dermed bort fra innsigelsene som det daværende områdestyret for reindriften i Nord-Trøndelag hadde fremmet mot utbyggingen. Dette fordi realiseringen av utbyggingen medfører at en omfattende andel av vinterbeiteområdene til Sørfosen siidaen vil gå tapt. Anslagsvis vil utbyggingen av Storheia vindkraftpark alene medføre at 30 % av siidaens totale vinterbeiteressurser går tapt.
Når det nå er klart at utbyggingen realiseres i henhold til reguleringsplanene som daværende statsråd Borten Moe godkjente, vil dette medføre et betydelig tap av næringsgrunnlag for de berørte reindriftssamene. For å bidra til å opprettholde den sørsamiske reindriften, vil det være hensiktsmessig å sikre de berørte reindriftssamene alternative arealer. I Sør-Trøndelag har reindriften begrensede beiteområder. Denne minoriteten har igjennom de siste 200-300 år blitt systematisk forfulgt og drevet bort fra sine tradisjonelle beiteområder. På 1800 tallet med vold, og på 1900 tallet via rettsprosesser, før nyere forskning klargjorde hvilken historisk tilstedeværelse de hadde hatt i områdene.
I NOU 2007:14, dokumenteres det i kapittel II pkt. 6.2, hvordan sørsamiske reindriftsutøvere ble fordrevet fra «Gauldalsviddene» ved bruk av vold i 1810. De drev de reindrift ved Elgsjøen i dagens Forollhogna nasjonalpark. 40-50 lokale bevæpnede bønder kom opp til boplassen og det meste av reinflokken ble nedslaktet og reindriftsutøverne fordrevet fra området. Det finnes derfor historisk sterke bevis for sørsamisk reinbeiterett i bl.a. dette området, samt i andre områder i Sør-Trøndelag og nord i Hedmark og Oppland, som ligger utenfor dagens reinbeiteområde.
En naturlig løsning på problemene som oppstår ved vindkraftutbyggingen på Fosen, vil kunne være at de berørte reindriftssamene blir tildelt erstatningsarealer andre steder i Sør-Trøndelag, hvor reindriftssamer tidligere har blitt fordrevet fra området.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Olje- og energidepartementet gav i klagevedtak av 26. august 2013 konsesjon til mellom anna Storheia vindkraftverk på Fosen. I klagevedtaket vart det gjort ei grundig vurdering av den samiske folkegruppa sitt folkerettslege vern og vindkraftverket si tyding for sørgruppa i Fosen reinbeitedistrikt. Her vart det slege fast at utbygging ikkje var folkerettsstridig, og at utbygginga ikkje var til hinder for vidare rekningssvarande drift.
Det vart gjennomført konsultasjonar mellom sørgruppa i Fosen reinbeitedistrikt og Olje- og energidepartementet førvedtaket om konsesjon. Under desse konsultasjonane foreslo sørgruppa ei rekkje avbøtande tiltak ved ei utbygging av Storheia vindkraftverk.
Olje- og energidepartementet sette fleire av dei tiltaka som vart føreslege av sørgruppa som vilkår for konsesjonen, slik som rydding av flytt- og trekkleier, elektronisk merking av rein og strømforsyning til gjeterhytter. Utbygger skal og finansiere mindre sperregjerde ved dei mest kritiske områda, dersom dette blir funne høveleg i detaljplanlegginga og det blir gitt godkjenning etter reindriftslova.
Reindrifta er vidare meint å bli involvert i arbeidet med miljø-, transport- og anleggsplan for vindkraftverket, som vert vedteke av NVE i etterkant av vedtaket om konsesjon. Slik plan er per i dag ikkje endeleg vedteke av NVE.
Der kor ein planlegg ulike tiltak, må omsynet til dei interessene som vert råka handsamast i ein samla prosess knytt opp mot det aktuelle tiltaket, og etter dei reglane som gjeld for slike tiltak. Dette gjeld òg spørsmålet om eventuelle kompenserande areal.