Begrunnelse

Stoltenberg regjeringen og statsråd Borten Moe, godkjente reguleringsplanene for vindkraftutbyggingen på Fosenhalvøya i 2013, og så dermed bort fra innsigelsene som det daværende områdestyret for reindriften i Nord-Trøndelag hadde fremmet mot utbyggingen. Dette fordi realiseringen av utbyggingen medfører at en omfattende andel av vinterbeiteområdene til Sørfosen siidaen vil gå tapt. Anslagsvis vil utbyggingen av Storheia vindkraftpark alene medføre at 30 % av siidaens totale vinterbeiteressurser går tapt.
Når det nå er klart at utbyggingen realiseres i henhold til reguleringsplanene som daværende statsråd Borten Moe godkjente, vil dette medføre et betydelig tap av næringsgrunnlag for de berørte reindriftssamene. For å bidra til å opprettholde den sørsamiske reindriften, vil det være hensiktsmessig å sikre de berørte reindriftssamene alternative arealer. I Sør-Trøndelag har reindriften begrensede beiteområder. Denne minoriteten har igjennom de siste 200-300 år blitt systematisk forfulgt og drevet bort fra sine tradisjonelle beiteområder. På 1800 tallet med vold, og på 1900 tallet via rettsprosesser, før nyere forskning klargjorde hvilken historisk tilstedeværelse de hadde hatt i områdene.
I NOU 2007:14, dokumenteres det i kapittel II pkt. 6.2, hvordan sørsamiske reindriftsutøvere ble fordrevet fra «Gauldalsviddene» ved bruk av vold i 1810. De drev de reindrift ved Elgsjøen i dagens Forollhogna nasjonalpark. 40-50 lokale bevæpnede bønder kom opp til boplassen og det meste av reinflokken ble nedslaktet og reindriftsutøverne fordrevet fra området. Det finnes derfor historisk sterke bevis for sørsamisk reinbeiterett i bl.a. dette området, samt i andre områder i Sør-Trøndelag og nord i Hedmark og Oppland, som ligger utenfor dagens reinbeiteområde.
En naturlig løsning på problemene som oppstår ved vindkraftutbyggingen på Fosen, vil kunne være at de berørte reindriftssamene blir tildelt erstatningsarealer andre steder i Sør-Trøndelag, hvor reindriftssamer tidligere har blitt fordrevet fra området.