Skriftleg spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:498 (2016-2017)
Innlevert: 11.01.2017
Sendt: 12.01.2017
Svart på: 19.01.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva vil statsråden, som eier av helseforetakene foreta seg for å sikre at gravide leger får vaktfritak og forlengelse av stillingsforholdet etter fødsel?

Grunngiving

Statsråden henviste i en interpellasjon i 2010 til daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Eriksen at helseforetakene av Likestilling og diskrimineringsombudet ble omtalt som verstinger i likestillingsspørsmål.
I 2016 har gravide leger i sykehus fått en forverret situasjon etter at helseforetakene har fjernet muligheten for automatisk vaktfritak i siste trimester av svangerskapet.
Fortsatt er ca. 3/4 av leger i spesialisering i midlertidige stillinger, noe som gjør det vanskeligere for dem å be om individuell tilrettelegging.
Også ved uttak av foreldrepermisjon opplever alt for mange at de ikke får forlenget midlertidige ansettelsesforhold. Som statsråden kjenner til har det også skjedd at gravide føder på vakt.
En nylig undersøkelse blant norske sykehusleger viser at 42 % av leger som har vært gravide svarer at tilretteleggelsen under graviditeten har vært mangelfull.
13 % svarer at de ikke har fått forlenget midlertidig kontrakt i forbindelse med svangerskap, fødsel eller foreldrepermisjon. 44 % svarer at de opplever problemer med å ta opp kritikkverdige forhold med ledelsen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Deler av spørsmålet fra representant Olaug Vervik Bollestad gjelder vaktfritak for gravide leger. Dette er dels regulert i arbeidsmiljølovens regler om tilrettelegging og dels i tariffavtalen mellom Spekter og Akademikerne. Denne tariffavtalen løp ut 30. april 2016 og det ble en arbeidskonflikt fordi partene ikke kom til enighet om ny tariffavtale. Arbeidskonflikten endte med tvungen lønnsnemnd og saken skal behandles av Rikslønnsnemnda 13. februar i år. Rikslønnsnemndas kjennelse i saken får virkning som tariffavtale mellom Spekter og Akademikerne.
Representanten Bollestad viser til at situasjonen for gravide leger i siste trimester av svangerskapet endret seg i 2016. Årsaken som oppgis er at helseforetakene fjernet muligheten for automatisk vaktfritak i siste trimester av svangerskapet. De regionale helseforetakene har informert departementet om at dette ikke er tilfelle.
I tariffavtalen mellom Spekter og Akademikerne, som Rikslønnsnemnda snart skal behandle, er det avtalt at:

"Gravide som er i de tre siste måneder av svangerskapet og kvinner som ammer, gis mulighet til å ha en daglig arbeidstid som ikke overstiger 9 timer. Gravide som søker fritak i medhold av denne bestemmelsen beholder full lønn, jf. overenskomsten del A1, pkt. 1.1."

I desember 2015 behandlet Arbeidsretten denne bestemmelsen. Arbeidsretten kom enstemmig til at bestemmelsen regulerer muligheten for gravide til å få den daglige arbeidstiden begrenset til ni timer og rett til å beholde full lønn hvis de benytter seg av denne muligheten. Arbeidsretten kom også til at bestemmelsen ikke gir et generelt fritak for vakt for gravide, og at bestemmelsen heller ikke skiller mellom vaktfritak mellom ukens fem første dager og vaktfritak på lørdager, helge- og høytidsdager.
Som for alle andre arbeidstakere gjelder den lovfestede tilretteleggingsplikten for alle gravide leger. Helseforetakene arbeider med å sikre ivaretakelse av alle gravide arbeidstakere gjennom graviditeten og at graviditet ikke skal få uheldige konsekvenser for karrieren i sykehusene. Flere helseforetak har engasjert jordmødre for å bidra i arbeidet med individuell og nødvendig tilrettelegging.
Spørsmålet om vaktfritak for gravide leger i siste trimester er et spørsmål som er regulert i tariffavtalen mellom Spekter og Akademikerne og som Akademikerne tok opp i tarifforhandlingene i 2016. Som tidligere nevnt skal tariffavtalen avgjøres av Rikslønnsnemnda den 13. februar i år. Det er helseforetakene som er arbeidsgiver og det er opp til partene i tariffavtalen eventuelt å avtale et slikt vaktfritak. Det er ikke riktig at jeg, som ikke er part i tariffavtalen eller prosessen for Rikslønnsnemnda, tar til orde for å regulere dette spørsmålet når det allerede er regulert av partene gjennom forhandlinger.
Representanten Bollestad viser også til at det i undersøkelsen blant sykehusleger fremgår at

"13 % svarer at de ikke har fått forlenget midlertidig kontrakt i forbindelse med svangerskap, fødsel eller foreldrepermisjon".

Jeg oppfatter at dette særlig gjelder for leger i spesialisering. I tarifforhandlingene mellom Akademikerne og Spekter i 2014 ble partene enige om at leger i spesialisering skulle ansettes fast i helseforetakene så tidlig som mulig og senest 1. juli 2015. De regionale helseforetakene har orientert departementet om at alle helseforetakene har implementert dette i tråd med tariffavtalen. Leger som startet sin spesialisering før 1. juli 2015 beholder sin stilling frem til arbeidsavtalen utløper og videre ansettelser skjer i tråd med kvalifikasjonsprinsippet. Gravide medarbeidere/søkere skal behandles på lik linje som øvrige medarbeidere i rekrutteringsprosesser. Dette er også avtalefestet i overenskomstens del A2.
Representanten Bollestad viser til en undersøkelse blant sykehusleger hvor "44 % svarer på at de opplever problemer med å ta opp kritikkverdige forhold med ledelsen". Regjeringen ønsker å styrke åpenheten i arbeidslivet, også i sykehusene. De politiske signalene er entydige. Det skal være stor takhøyde for engasjement, debatt og ytring.
Det er et lederansvar å skape en åpenhetskultur i sykehusene. Jeg vil ha ledere som støtter ansattes og tillitsvalgtes engasjement, rett til å ytre seg og foreslå forbedringer, og som oppfordrer dem til å melde fra om uønskede hendelser og andre forhold som kan ha betydning for pasientsikkerheten.
I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 10. januar i år, viste jeg til at det i helseforetakene skal legges vekt på et velfungerende arbeidsliv som er preget av åpenhet, kvalitet, trygghet og respekt. Dette innebærer en god meldekultur som bidrar til utvikling og læring. I arbeidet med å bedre forholdet mellom ledelse og ansatte er det viktig å samarbeide og lære av hverandre, både internt i helseregionene og mellom regionene. Jeg viste videre til tidligere krav om å videreføre arbeidet med å bedre pasientsikkerheten og se dette i sammenheng med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. I foretaksmøtet ba jeg de regionale helseforetakene om å samarbeide om å øke kunnskapsgrunnlaget, analysere årsaksforhold, utvikle strategier og tiltak, og å måle forbedringer i forholdet mellom ledelse og ansatte. Jeg vil følge opp de kravene som allerede er stilt og jeg vil også i framtiden ha dialog med ledelsen i sykehusene og de tillitsvalgte om alle forhold som kan understøtte et godt arbeidsmiljø, god pasientsikkerhet og åpenhet mellom ledelse og ansatte.