Terje Aasland (A): Kan statsråden redegjøre for hva som er status for arbeidet med oppfølgingen av NOU 2015:16 fra overvannsutvalget, og om det vil bli fremmet en sak til behandling i Stortinget inneværende periode?
Grunngiving
Klimaendringene har medført mer kraftig nedbør enn tidligere, og prognosene viser at situasjonen vil forverres ytterligere i årene fremover. En stadig fortetting i byer og tettsteder fører også til at økte mengder overvann oppstår ved nedbør, og avløpsledningene i bakken har ikke kapasitet til å frakte dette bort slik man kunne tidligere.
Ett av flere eksempler fra fjoråret var en nedbørepisode på Østlandet 6. august, som i følge Finans Norge medførte vannskader for 300 millioner kroner i kommunene Asker og Bærum. Mange boliger og forretninger fikk kjellerne oversvømt av vann, med store materielle skader. Det er kun et tidsspørsmål før neste episode inntreffer, og erfaringene har vist at det kan skje hvor som helst i landet.
Infrastrukturen i byer og tettsteder er ikke tilpasset den nye virkeligheten med stadig mer intens nedbør. Det er behov for at både kommuner, utbyggere og bygningseiere gjennomfører tiltak for å takle nedbøren på andre måter enn å frakte det i rør. I følge bransjeorganisasjonen Norsk Vann snakker man om en 3-ledds strategi, som handler om å 1) fange opp og infiltrere mindre nedbørmengder, 2) forsinke og fordrøye større nedbørmengder og 3) sikre trygge flomveier for store nedbørmengder.
Det er normalt billigere å forebygge enn å reparere. Men for å kunne få gjennomført nødvendige forebyggende tiltak rundt i landet, er det behov for at regelverket blir tilpasset den nye nedbørsituasjonen. Dagens regelverk har eksempelvis regler for hvordan man kan finansiere tiltaket med å legge en bekk i rør gjennom byen, men ikke hvordan man kan få åpnet opp gamle bekkeløp og dermed frakte bort vannet uten for mye skade.
Overvannsutvalget overrakte i desember 2015 sin utredning «NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs» til klima- og miljøministeren. Utvalget foreslår en rekke regelverksendringer som vil tilrettelegge bedre for det viktige, forebyggende arbeidet for å takle kraftige nedbørskyll. Det handler om å gjennomføre endringer i eksisterende lovverk som plan- og bygningsloven, vass- og avløpsanleggslova og forurensningsloven. Høringen av utvalgets forslag pågikk frem til mai 2016, og en rekke av høringsinstansene pekte på behovet for snarlige endringer i regelverket for å tilrettelegge for det skadeforebyggende arbeidet.
For hvert kraftige regnskyll som kommer innover landet, oppstår nye vannskader med store samfunnsøkonomiske kostnader og store ulemper for de som blir berørt. Det haster derfor å få tilpasset det statlige regelverket til dagens utfordringer, slik at kommuner, utbyggere og bygningseiere får viktige avklaringer om blant annet ansvar og finansiering.