Skriftleg spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:959 (2016-2017)
Innlevert: 06.04.2017
Sendt: 07.04.2017
Svart på: 21.04.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Deler statsråden min vurdering av at å påføre barn potensiell skade og smerte som en del av udokumentert (alternativ) behandling, er i strid med allerede eksisterende lovverk og regler som skal beskytte barn beste og sikre deres trygghet, og dersom ikke, hvordan vil statsråden følge opp dette?

Grunngiving

Det pågår nå en debatt om bruk av alternative behandlingsmetoder på barn. Flere høyst kritikkverdige forhold har i denne anledning blitt dokumentert i media, bl.a. kopping, akupunktur og tarmskylling av mindreårige. Det er grunn å stille spørsmål ved hvorvidt denne form for inngrep uten medisinsk indikasjon og uten dokumentert effekt er forenlig med god omsorg. Dette er metoder som potensielt kan skade og påføre smerte på barn, uten at noen studier viser en helsemessig gevinst. Denne praksis foregår tilsynelatende innenfor rammene av lov om alternativ behandling. Jeg mener derfor andre eksisterende lover og regler, som skal beskytte barn og sikre deres trygghet, kan gi hjemmel for å stanse denne virksomheten.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Ansvaret for å gi barn trygghet og omsorg ligger i første rekke hos foreldrene. Det er fastsatt i barneloven at barnet ikke må bli utsatt for vold eller på annet vis bli behandlet slik at barnets fysiske eller psykiske helse blir utsatt for skade eller fare. Foreldre har også både rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Retten og plikten gjelder innenfor de rammer som barneloven setter om barnets rett til å medvirke. Barneloven sier imidlertid ikke noe om hvilken type behandling foreldre kan ta initiativ eller samtykke til på vegne av sine barn.

Norge har et strengt regelverk for alternativ behandling. Regelverket avveier to viktig hensyn; pasienters rett til selvbestemmelse og pasientens krav på sikkerhet. Sikkerheten har forrang. I tråd med dette er det derfor lovfestet flere strenge krav. Det er blant annet fastsatt at kun helsepersonell kan behandle alvorlige sykdommer og utføre behandling som kan medføre alvorlig helserisiko. Disse begrensningene gjelder selvfølgelig også overfor barn.

Det er forståelig at foreldre til syke barn kan ha ønske om å prøve alternativ behandling dersom de føler at den ordinære helsetjenesten ikke kan hjelpe dem. Likevel må foreldre kritisk vurdere om de ønsker å tilby barna sine alternativ behandling.

Enkelte saker kan være så alvorlig at det gir grunn til bekymring for barnets omsorgssituasjon. Hvis foreldre ikke er i stand til å ivareta barnets behov på en tilfredsstillende måte vil barneverntjenesten kunne gi hjelp til familien.

Barneverntjenesten skal gjennomgå bekymringsmeldinger og undersøke barnets situasjon når det er grunn til å anta at barnet har behov for hjelp fra barnevernet. Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

Barneverntjenesten skal når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak. Barneverntjenesten kan fremme sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse dersom de mener barnet blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Det er lovfestet strenge vilkår som må være oppfylt for å beslutte omsorgsovertakelse. At barn skal ha alternativ behandling ligger i utgangspunktet innenfor foreldrenes myndighet å samtykke til, og vil ikke i seg selv danne grunnlag for en omsorgsovertakelse. Hvis det er fare for at barnet tar skade av behandlingen eller dersom behandlingen vil påføre barnet unødvendig smerte, vil beslutningen imidlertid inngå i den konkrete helhetsvurderingen av foreldrenes omsorgsevne. Det samme kan også gjelde dersom foreldrene velger bort ordinær helsehjelp og heller ønsker å benytte alternativ behandling uten dokumentert effekt for barnets sykdom.

Barnevernloven har i tillegg egne bestemmelser som gir hjemmel til å vedta medisinsk undersøkelse og behandling. Fylkesnemnda kan vedta at barnet med bistand fra barneverntjenesten skal undersøkes av lege eller bringes til sykehus for undersøkelse dersom det er grunn til å tro at barnet lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og foreldrene ikke sørger for at barnet blir undersøkt. Fylkesnemnda kan også vedta behandling ved slik sykdom. Fylkesnemnda kan videre vedta behandling eller opplæring for et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn når foreldrene ikke sørger for at barnet får dekket særlige behandlings- og opplæringsbehov. Hvis et vedtak etter barnevernloven om undersøkelse eller behandling ikke er tilstrekkelig til å sikre barnet forsvarlig oppfølging kan det være aktuelt for barneverntjenesten å fremme sak om omsorgsovertakelse. Etter en omsorgsovertakelse er det barneverntjenesten som samtykker til helsehjelp på vegne av barn som ikke har samtykkekompetanse.