Grunngiving

Det vises til Dokument 15:853 (2016-2017) fra representanten Kjersti Toppe, og til behandlingen av Innst. 204 S (2015-2016), behandlet som sak 2 14.04.2016, der tema var omorganisering av Arkivverket og statsarkivenes og statsarkivarenes framtidige rolle.
Det framgår av Arkivverkets budsjettsøknad for 2018 at Riksarkivaren vurderer muligheten for å flytte, eventuelt digitalisere og destruere materialet i enkelte eller flere magasiner, for å frigjøre areal og dermed redusere kostnadene til magasinleie. Slik undertegnede forstår det og kjenner Arkivverket, er «magasiner» i dette tilfelle noenlunde ensbetydende med «statsarkiver».
I statsrådens svar på nevnte spørsmål ble det vist til at Stortinget gjennom Meld.St.7 (2013-2013) «er kjent med at Arkivverket har hatt planer om destruering av papiroriginaler etter digitalisering». Meldingen slo fast at en aktuell strategi for digitalisering kunne være «digitalisering for kassasjon», men behandlet ikke spørsmålet i detalj og understreket også at det er «behov for ei grundigare vurdering av krava til rettsleg og historisk dokumentasjon før ein tek endeleg stilling til om og i kva samanhengar dette er forsvarleg». Undertegnede ber om referanser til denne vurderingen.
Undertegnende har forståelse for påstanden om at «den beste løsningen er å bygge ett magasin for hele Arkivverket framfor bygging av nye magasiner ved de enkelte statsarkivene», slik statsråden svarer og under den forståelse av at dette gjelder tilfanget av nytt arkivmateriale, men understreker at dette ikke er ensbetydende med å redusere de allerede eksisterende historiske magasinene ved statsarkivene. En nedbygging av magasinkapasiteten vil redusere den essensielle hjelpen og nærheten som forskere og andre som trenger arkivmateriale finner på et arkiv. Det framgår ikke av stortingsmeldingen at «digitalisering for kassasjon» skal redusere eksisterende magasinkapasitet, tvert om slås det fast at «det meste av det materialet som til no er digitalisert for tilgjengeleggjering, har ein sjølvstendig historisk verdi som gjer at det ikkje i noko fall skal kasserast.» Undertegnede legger til grunn det selvsagte i at Arkivverket vil ta vare på originaler av materiale av historisk verdi, men understreker at hva som er av historisk verdi vil kunne endres over tid, og at Arkivverkets oppgave er å «sikre samfunnets behov for å bevare, gjøre tilgjengelig og formidle arkiver som er avlevert til eller deponert i etaten.» Det er følgelig selvsagt at kostnader til husleie for arkivmagasinene blir og forblir en stor del av etatens utgifter.
I behandlingen av Innst. 204 S (2015-2016) bemerket en samlet komité at «komiteen er tilfreds med (…) at en eventuell omorganisering vil bli lagt frem for Stortinget på egnet måte». I debatten gjentok statsråden flere ganger at «Statsarkivaren skal være leder for det enkelte statsarkiv» og «lede hvert sitt statsarkiv.» Statsarkivarenes rolle var ikke omtalt i Prop. 1 S (2016-2017), men det framgår bl.a. i Dag og Tid 10. mars 2017 at statsarkivarene «får beholde tittelen, men ikkje lenger vere leiarar for dei regionale statsarkiva». Dette gir etter undertegnedes mening grunnlag for å etterlyse statsrådens framlegging av omorganiseringen.