Grunngiving

Regjeringen med støtte fra Venstre og Krf har prioritert psykisk helse høyt de siste fire årene. Den gyldne regel om høyere vekst i psykisk helse og rus enn i somatikk er gjeninnført, Fritt behandlingsvalg har startet med rus og psykiatripasienter før somatikk, psykologer har fått henvisningsrett og fra 2020 blir det lovfestet plikt for kommuner å ha kommunepsykolog. For å nevne noe.
Regjeringen, ved kunnskapsministeren og helse- og omsorgsministeren gikk også ut i VG 18. juni og proklamerte at de vil styrke innsatsen mot selvmord blant unge, etter at blant annet Trondheim og Lillehammer på senvinteren og våren hadde flere selvmord enn vanlig blant ungdom. Dette er både viktig og riktig.
Likevel ser vi en bekymringsfull utvikling i helseforetakene, som ikke vil følge Regjeringen og Stortingets tydelige prioriteringer knyttet til både å øke kapasiteten og styrke kvaliteten på tilbudet innen psykisk helsevern i sykehusene – og som samtidig setter hjemler blant private avtalespesialister på vent. Særlig bekymringsfullt er det at ventetidene for barn og unge som trenger behandling, snarere går opp enn ned.
Lillehammer var en av byene som i vår ble rammet av et større antall selvmord og selvmordsforsøk blant unge enn vanlig. Flere var eller har vært elever ved Lillehammer videregående skole. Det kan være en såkalt tilfeldig «opphopning» - at det skjedde oftere enn vanlig i vår. Årsaken vet vi for lite om. Det vi vet, er at behovet for noen å snakke med øker for pårørende, for venner og bekjente. I Lillehammer er situasjonen nå at det gjelder mange flere over en unormalt kort periode. Som vil vedvare noe tid framover.
De har en mengde spørsmål og ikke sjelden bebreider de seg selv. I tillegg er det en skole med flere hundre ansatte, som er satt i en situasjon uten om det vanlige. De har en god leder, men det er ikke mange faglige ressurser å spille på – hverken i kommunen, fylkeskommunen eller i Sykehuset Innlandet når slike unormale situasjoner oppstår. Heldigvis er Lillehammer kommune en av kommunene som har benyttet seg av statens økte tilskudd til å ansette psykolog – i 2016. Dette bra, men indikerer også at kommunen er i en oppbyggingsfase når det gjelder lavterskel, psykisk helsetilbud og at det vil ta tid å bygge opp kapasitet.
Det er også verdt å minne om at det ble rullet opp en store overgrepssak i Sør-Gudbrandsdalen i 2013 og 2014. En ung man ble dømt for overgrep og krenkelser mot 45 unge jenter. Det har skapt store mentale sår som det må tid og samtaler til for å gro.
Med dette som bakteppe, er det med stor undring jeg leser i avisa Gudbrandsdølen 1. september at Helse Sørøst vil fryse to avtalehjemler for psykolog ved Lillehammer Psykologsenter fra 2018. Det betyr at ventetiden der kan øke opp mot 18 måneder. Dette er ikke tiden for kutt inne psykisk helse i Lillehammer og Gudbrandsdalen, tvert imot. Det er tid for å handle. Helse Sørøst må sørge for tiltak for å rekruttere flere psykologer og få ned ventetidene – ikke fryse hjemler og øke ventetidene til det uholdbare.