Grunngiving

En ny spesialitet i akutt og mottaksmedisin skal etableres i Norge. Det er gjort et bredt og grundig arbeid i departement, direktorat og legeforeningen for å definere kompetansekrav, læringsmål og læringsaktiviteter for den nye spesialiteten.
Norske akuttmottak domineres av akutte indremedisinske innleggelser. Indremedisin omfatter hjerte og lungesykdommer, hjerneslag, infeksjoner, mage/tarm problemer, nyresykdommer og ulike kreftformer for å nevne noen. Mange av disse sykdommene har kroniske faser med flere akuttinnleggelser. Befolkningen i Norge blir eldre og mer multisyke, noe som betyr en ytterligere økning av indremedisinske innleggelser i norske akuttmottak. Derfor la legeforeningen og helsemyndighetene vekt på at den nye spesialiteten skulle ha bred indremedisinsk kompetanse. Dette ble sikret ved å la den nye spesialiteten få felles del2 med de ni andre hovedspesialiteter i den indremedisinske faggruppen, ikke del2 med de kirurgiske fagene. Kirurgisk kompetanse skulle legges inn i del3 av akutt - og mottaksmedisin, det vil si den delen som definerer hovedspesialiteten i Akuttmottaksmedisin. Ved å ha felles del2 med indremedisinske fag, sikret man en bred vaktkompetanse i indremedisin, og de nye legene i akuttmottaksmedisin kan gå inn i vaktlag på alle norske sykehus. I tillegg vil utdanning med felles del2 være effektiv, og del2 for Indremedisin vil finnes på nesten alle norske sykehus. Leger som er i del2 må ikke velge hovedspesialitet før de er ferdig med sin del2, noe som betyr at man ikke kaster bort utdanningstid hvis man ser at Akuttmottaksmedisin ikke er riktig valg likevel. Jeg er blitt gjort oppmerksom på at denne innretningen med felles del2 og felles indremedisinsk vaktkompetanse kan eller skal fjernes uten ny høring i fagmiljø og helseforetak. Bred indremedisinsk kompetanse har vært sterkt ønsket av alle instanser og må sikres videre. Mottak av akutt syke pasienter er en omfattende oppgave både faglig og organisatorisk.