Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:171 (2017-2018)
Innlevert: 02.11.2017
Sendt: 03.11.2017
Besvart: 10.11.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Kan statsråden bekrefte at indremedisinsk kompetanse er viktig i den nye legespesialiteten i akutt og mottaksmedisin, og at hovedinnretningen for den akuttmottaksmedisinske spesialiteten ikke endres uten ny høring og involvering av legeforeningen og helseforetakene?

Begrunnelse

En ny spesialitet i akutt og mottaksmedisin skal etableres i Norge. Det er gjort et bredt og grundig arbeid i departement, direktorat og legeforeningen for å definere kompetansekrav, læringsmål og læringsaktiviteter for den nye spesialiteten.
Norske akuttmottak domineres av akutte indremedisinske innleggelser. Indremedisin omfatter hjerte og lungesykdommer, hjerneslag, infeksjoner, mage/tarm problemer, nyresykdommer og ulike kreftformer for å nevne noen. Mange av disse sykdommene har kroniske faser med flere akuttinnleggelser. Befolkningen i Norge blir eldre og mer multisyke, noe som betyr en ytterligere økning av indremedisinske innleggelser i norske akuttmottak. Derfor la legeforeningen og helsemyndighetene vekt på at den nye spesialiteten skulle ha bred indremedisinsk kompetanse. Dette ble sikret ved å la den nye spesialiteten få felles del2 med de ni andre hovedspesialiteter i den indremedisinske faggruppen, ikke del2 med de kirurgiske fagene. Kirurgisk kompetanse skulle legges inn i del3 av akutt - og mottaksmedisin, det vil si den delen som definerer hovedspesialiteten i Akuttmottaksmedisin. Ved å ha felles del2 med indremedisinske fag, sikret man en bred vaktkompetanse i indremedisin, og de nye legene i akuttmottaksmedisin kan gå inn i vaktlag på alle norske sykehus. I tillegg vil utdanning med felles del2 være effektiv, og del2 for Indremedisin vil finnes på nesten alle norske sykehus. Leger som er i del2 må ikke velge hovedspesialitet før de er ferdig med sin del2, noe som betyr at man ikke kaster bort utdanningstid hvis man ser at Akuttmottaksmedisin ikke er riktig valg likevel. Jeg er blitt gjort oppmerksom på at denne innretningen med felles del2 og felles indremedisinsk vaktkompetanse kan eller skal fjernes uten ny høring i fagmiljø og helseforetak. Bred indremedisinsk kompetanse har vært sterkt ønsket av alle instanser og må sikres videre. Mottak av akutt syke pasienter er en omfattende oppgave både faglig og organisatorisk.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte den 17. januar opprettelsen ny spesialitet i akutt- og mottaksmedisin (AMM) med tilhørende læringsmål.
Hovedføringene for spesialiteten var:

•Spesialiteten skal kunne benyttes ved alle akuttmottak uavhengig av sykehusenes størrelse og beliggenhet
•Spesialisten skal kunne benyttes i observasjonsposter i tilknytning til de store sykehusenes akuttmottak
•De nye spesialistene skal kunne delta i de små sykehusenes vaktlag
•Læringsmålene for utdanningen skal korrespondere med internasjonale krav til kompetanse i akuttmottak og observasjonsposter.

Det var en forutsetning i Helsedirektoratets forslag til læringsmål og Helse- og omsorgsdepartementets vedtak at spesialiteten i akutt- og mottaksmedisin skulle ha felles del 2 med de indremedisinske hovedspesialiteter. Dette er ikke endret.
Det har hele tiden vært klart at læringsmålene hadde behov for redigering med hensyn til form, språk og formuleringer. Etter at Legeforeningen fikk nedsatt en interims spesialitetskomite for AMM i september 2017, har denne oppgaven blitt lagt til dem. Oppgaven går ut på redigering slik at AMM-læringsmål harmoniserer med oppsettet for de andre spesialitetene. Arbeidet skulle kun dreie seg om formuleringer/språk, ikke om endring av innhold.
Helsedirektoratet vil presisere oppdraget overfor Legeforeningen, for å sikre at det ikke oppstår tvil om at AMM skal ha felles del 2 med de indremedisinske hovedspesialitetene.