Skriftleg spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:148 (2018-2019)
Innlevert: 16.10.2018
Sendt: 17.10.2018
Svart på: 26.10.2018 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Hvordan vil granskingen av andre kommuner legges opp, og hvor mange kommuner vil bli gjenstand for stikkprøver for å avdekke om denne typen maktovergrep mot enkeltmennesker har skjedd i flere kommuner?

Grunngiving

Saken om de tre brødrene i Tolga kommune som feilaktig har fått diagnosen psykisk utviklingshemming har rystet hele Norge. Dette ser ut til å være alvorlige maktovergrep fra kommunen som har rammet enkeltmennesker. Personer har blitt erklært psykisk utviklingshemmet uten at legen en gang har sett og vurdert personen, og uten at personen selv fikk vite om det. Familien har kjempet mot systemet i en årrekke uten å nå fram før VG kom på banen og skrev om saken. Kommunen har fått store ekstrabeløp som følge av at personer urettmessig er erklært som psykisk utviklingshemmet.

Det er bra at Regjeringen vil igangsette granskning av Tolga-saken og at det vil bli vurdert behov for endringer i lov- og regelverk basert på denne gjennomgangen. Det er også bra at det skal undersøkes om også andre kommuner har holdt på med lignende praksis. Ifølge VG har antallet som er registrert med denne diagnosen økt fra 16 000 til 19 000 de siste ti årene. Det er betimelig å stille spørsmål om flere kan være utsatt for samme maktovergrep i andre kommuner.

Det er viktig for undertegnede å vite hvor omfattende denne granskningen som er initiert av regjeringen vil være, og i hvilken grad den vil oppnå ønsket om å avdekke maktovergrep mot flere personer.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Saken om de tre brødrene i Tolga er en alvorlig sak. Regjeringen har varslet at vi vil gå gjennom hva som har skjedd i denne saken på en grundig måte. De etablerte tilsynsmyndighetene Helsetilsynet, Statens sivilrettsforvaltning og Fylkesmannen i Hordaland skal gå gjennom de ulike delene av saken, og er bedt om å koordinere arbeidet og lage en felles sluttrapport. Fylkesmannen i Hordaland er oppnevnt som settefylkesmann, og er bedt om å gjennomføre en lovlighetskontroll etter bestemmelsene i kommuneloven § 59 av Tolga kommunes avgjørelser i saken. Fylkesmannen i Hordaland er også bedt om å ta hovedansvaret for den felles rapporten, der funn på hver sektor oppsummeres, og også gjør en helhetlig vurdering av saken og anbefaler forbedringstiltak.

Kriteriet antall psykisk utviklingshemmede 16 år og eldre er ett av kriteriene i inntektssystemet for kommunene. Kriteriet sørger i dag for at kommuner som har høye utgifter til denne gruppen får kompensasjon for merkostnadene, slik at de kan gi denne gruppen det tjenestetilbudet som de har behov for og krav på, uten at det går utover andre tjenester i kommunen. Data om antall psykisk utviklingshemmede 16 år og over samles årlig inn av Helsedirektoratet, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I den forbindelse utarbeider Helsedirektoratet et rundskriv der kommunene blir informert om hvilke krav som stilles til egenrapporteringen i kommunene.

Vi har i dag et tillitsbasert system, men vi har også kontrollmekanismer som skal fange opp eventuelle feil. Korrekt registrering av personer med psykisk utviklingshemming er kommunenes ansvar. Kommunens revisor skal kontrollere at registeringen er gjort etter de kriterier som framkommer i rundskrivet fra Helsedirektoratet. Kommunene er ansvarlige for at det er gjort vedtak om tjenester til brukere som har de diagnosene som er nevnt i rundskrivet, og diagnosene skal være fastsatt av lege.

Det å stille en korrekt diagnose kan ha avgjørende betydning for en persons liv, både sosialt, personlig, rettslig og økonomisk. I helse- og omsorgstjenestelovgivningen stilles det krav til helse- og omsorgstjenesten og helsepersonellet om forsvarlig virksomhet. Pasienten har lovfestet rett på nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kjernen i forsvarlig-hetskravet er en forventning om «god praksis». Å utrede psykisk utviklingshemmede krever ofte bred kompetanse. Kompetansen finnes som regel i spesialisthelsetjenesten. Utredning skjer vanligvis i et tverrfaglig team, enten i psykisk helsevern eller i habiliteringstjenesten, det vil si innenfor spesialisthelsetjenesten. For å fastsette diagnosen foretas en rekke tester av psykolog/psykiater/pedagog. Fastlege og pp-tjeneste vil være viktige samarbeidsparter.

Statens helsetilsyn har, etter det som har fremkommet i media om hvordan diagnosen psykisk utviklingshemming har blitt satt flere steder i landet, informert Helse- og omsorgsdepartementet om at de har funnet grunnlag for å igangsette en bredere gjennomgang av denne problemstillingen. Helsetilsynet vurderer nå hvordan dette arbeidet skal legges opp.

Siden 2010 har gjennomsnittlig årlig vekst i antall registrerte psykisk utviklingshemmede vært om lag 2 prosent, og veksten har vært relativt stabil i denne perioden. Veksten i antall psykisk utviklingshemmede har i perioden vært noe sterkere enn befolkningsveksten (1,1 %). Det er trolig mange ulike forhold som bidrar til å forklare hvorfor veksten har vært noe sterkere enn befolkningsveksten.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet om en vurdering av årsaker til økningen i antall personer med denne diagnosen. Helsedirektoratet er også bedt om å tydeliggjøre kriteriene for å stille diagnosen psykisk utviklingshemmet, og at disse gjøres godt kjent for helse- og omsorgstjenesten. I tillegg ber departementet om en vurdering av behovet for nasjonale faglige retningslinjer på området. Helsedirektoratet er også bedt om å bidra overfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet mht. gjennomgang av prosessen med innmelding av antall personer med psykisk utviklingshemming fra kommunene.