Grunngiving

Regjeringspartiene har fremmet dyrepoliti som en viktig dyrevelferdssak, og sagt de vil innføre ordningen i hele landet. Dette er et viktig tiltak for å bekjempe dyrevelferdskriminalitet, men vil lett reduseres til symbolpolitikk dersom dyrepolitiet til stadighet settes til å arbeide med andre saksområder.
I dag skal det være Dyrekrim-grupper i arbeid eller under opprettelse i fem politidistrikter. Det viser seg imidlertid at dyrepolitiet i Øst politidistrikt i praksis ikke jobber med dyrevelferdskriminalitet. I følge NRK (19. nov) er de to Dyrekrim-etterforskerne flyttet til å jobbe med overgrepssaker, på grunn av mangel på arbeidsressurser der. Det er åpenbart viktig å sikre etterforskning av overgrep. Dersom vi skal ha et fungerende dyrepoliti, er politiet avhengig av ressurser nok til å dekke alle sine oppgaver.
Det var lenge et problem at dyremishandling ble nedprioritert i politiets arbeid, slik at få saker ble etterforsket, ført for retten og endte med straff. Straffenivået har også lenge vært altfor lavt. I tillegg har samhandlingen mellom politiet og Mattilsynet vært for dårlig. Dyrepolitiet skulle forbedre dette.
Den ferske prosjektrapporten fra Dyrekrim i Trøndelag viser at prosjektet har hatt stor effekt: Samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet er kraftig forbedret, saksgangen går fortere og bevissikringen er blitt langt bedre. I tillegg er det utarbeidet tiltakskort og rutiner slik at ansatte i de to etatene vet hva de skal gjøre for best mulig oppfølging og bevissikring i dyrevelferdssaker. Dette har også ført til strengere straffepåstander i retten.
Flere studier peker på en samforekomst mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Effektiv bekjempelse av dyremishandling kan derfor bidra til oppdagelse og forebygging av vold mot mennesker.