Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:453 (2018-2019)
Innlevert: 23.11.2018
Sendt: 26.11.2018
Besvart: 29.11.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Solberg-regjeringen lanserte i 2015 Norges første dyrepoliti-prosjekt, med fokus på bekjempelse av dyrevelferdskriminalitet. Nå viser det seg at ansatte i Dyrekrimgruppa i Øst politidistrikt er satt til å jobbe med andre sakstyper.
Er dette tilfellet i flere politidistrikter, og hva foretar statsråden seg for at dyrepolitiet faktisk får de nødvendige ressursene for å bekjempe dyrevelferdskriminalitet?

Begrunnelse

Regjeringspartiene har fremmet dyrepoliti som en viktig dyrevelferdssak, og sagt de vil innføre ordningen i hele landet. Dette er et viktig tiltak for å bekjempe dyrevelferdskriminalitet, men vil lett reduseres til symbolpolitikk dersom dyrepolitiet til stadighet settes til å arbeide med andre saksområder.
I dag skal det være Dyrekrim-grupper i arbeid eller under opprettelse i fem politidistrikter. Det viser seg imidlertid at dyrepolitiet i Øst politidistrikt i praksis ikke jobber med dyrevelferdskriminalitet. I følge NRK (19. nov) er de to Dyrekrim-etterforskerne flyttet til å jobbe med overgrepssaker, på grunn av mangel på arbeidsressurser der. Det er åpenbart viktig å sikre etterforskning av overgrep. Dersom vi skal ha et fungerende dyrepoliti, er politiet avhengig av ressurser nok til å dekke alle sine oppgaver.
Det var lenge et problem at dyremishandling ble nedprioritert i politiets arbeid, slik at få saker ble etterforsket, ført for retten og endte med straff. Straffenivået har også lenge vært altfor lavt. I tillegg har samhandlingen mellom politiet og Mattilsynet vært for dårlig. Dyrepolitiet skulle forbedre dette.
Den ferske prosjektrapporten fra Dyrekrim i Trøndelag viser at prosjektet har hatt stor effekt: Samarbeidet mellom politiet og Mattilsynet er kraftig forbedret, saksgangen går fortere og bevissikringen er blitt langt bedre. I tillegg er det utarbeidet tiltakskort og rutiner slik at ansatte i de to etatene vet hva de skal gjøre for best mulig oppfølging og bevissikring i dyrevelferdssaker. Dette har også ført til strengere straffepåstander i retten.
Flere studier peker på en samforekomst mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Effektiv bekjempelse av dyremishandling kan derfor bidra til oppdagelse og forebygging av vold mot mennesker.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: I kjølvannet av det som først var et pilotprosjekt i Trøndelag, samarbeider flere politidistrikter nå systematisk med Mattilsynet om bekjempelse av kriminalitet mot dyr. Øst politidistrikt er ett av de politidistriktene som har et slikt etablert samarbeid.
Jeg er opptatt av at politiet skal nå mål og krav innenfor de rammer og retningslinjer som settes av Storting og regjering. Politimesteren i det enkelte distrikt må disponere ressursene mest mulig effektivt og hensiktsmessig, ut fra behov, og for en best mulig måloppnåelse.
Politiet skal følge opp øremerkinger gitt til særlige formål. Politimestrene skal sørge for å fordele ressursene etter behov. Det innebærer også ansvar for å omprioritere ressurser når det er nødvendig. De alvorligste straffesakene, som seksuallovbrudd og voldssaker skal ha høyeste prioritet. Jeg viser her også til Riksadvokatens mål og prioriteringsrundskriv, som sier at denne typen saker skal ha høyeste prioritet.
Jeg har fått opplyst at politimesteren for Øst politidistrikt midlertidig har valgt å omprioritere ressurser fra dyrepoliti til å behandle voldtektssaker. To etterforskere ved distriktet er avgitt til å jobbe med voldtekter i inntil åtte uker. Ordningen er ikke ment som en permanent løsning. Bakgrunnen er for lang saksbehandlingstid i voldtektssaker og saker som gjelder seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Øst politidistrikt opplyser at den midlertidige omprioriteringen av to etterforskere vil bli avsluttet i første halvdel av desember.
Jeg mener politimesteren har foretatt nødvendige omprioriteringer. Jeg har forståelse for at det for korte perioder gjøres omprioriteringer fra dyrevelferdssaker til saker som gjelder seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner.