Skriftleg spørsmål fra Kirsti Leirtrø (A) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2045 (2018-2019)
Innlevert: 05.08.2019
Sendt: 06.08.2019
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Svart på: 13.08.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Kirsti Leirtrø (A)

Spørsmål

Kirsti Leirtrø (A): Ifølge tall fra Rovbase er 23 sau og rein drept av kongeørns på Fosen siden 1. mai 2019. Dette er dramatiske tall. Fylkesmannen i Trøndelag har avslått to søknader om fellingstillatelse på Kongeørn på tross av de store drapstallene.
Kan landbruks- og matministeren bidra til at fellingstillatelse blir gitt umiddelbart?

Grunngiving

Siden mai 2014 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) jobbet med et kongeørnprosjekt i Rissa, i samarbeid med NIBIO, NMBU, Veterinærinstituttet, rovviltkontaktene og de lokale sauebøndene. Dette på bakgrunn av at sauebøndene i Rødsjø-området i Rissa lenge mistenkte at kongeørna sto bak en stor andel av lammetapene.
Radiosendere har blitt montert på lammene og søyene. Dersom lammene dør, sendes det ut radiosignaler som man kan peile seg inn på for å finne kadaveret og dokumentere dødsårsak. Det som i utgangspunktet var et prosjekt på to år, ble i 2016 utvidet til et mer omfattende prosjekt på fem år. I 2019 har NINA for første gang fått avslag på å bruke GPS-sendere på ørnene. Dette reagerer både kommune og beitenæring på.
19. juli klaget Indre Fosen kommune på avgjørelsen fra Fylkesmannen. I klagen skriver de til at til sammen 18 dyr er drept mellom 1. mai og 17. juli og at dette må ses på som vesentlig skade. De mener også at de har gode nok beviser for at ørnen de søker på kan identifiseres ved felling. Kommunen skriver i klagen at det må knyttes vilkår til fellingstillatelsen som reduserer risikoen for uttak av hekkende fugl, ettersom de fortsatt ikke vet om det aktuelle individet er hekkende.
21. juni søkte Indre Fosen kommune, sammen med de andre Fosen-kommunene og Verran om fellingstillatelse på en ung kongeørn. Denne ble funnet på flere kadaver i Mefjell-området. Tre sauer og åtte reinsdyr ble dokumentert drept av kongeørn mellom 1. mai og 21. juni. Denne søknaden avslo Fylkesmannen fordi de mente at man ikke var sikre nok på om den ene ørna var den som voldte vesentlig skade.
onsdag 17. juli ble det nok en gang søkt om skadefelling på en kongeørn, denne gangen en voksen ørn. Denne skal ha blitt observert på flere ferske kadaver, og Indre Fosen kommune mente at de skulle klare å identifisere ørnen ved en eventuell felling. Mellom 21. juni og 17. juli ble det registrert drept ytterligere ni sauer og ett reinsdyr av kongeørn i området.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Kongeørn er en fredet art i Norge. Bestanden er innenfor bestandsmålet på 850-1200 hekkende par, som er vedtatt av Stortinget.
Etter rovviltforskriften § 12 kan fylkesmannen fatte vedtak om skadefelling av kongeørn. Vilkårene etter bestemmelsen er at felling kan rettes mot "bestemte individer" av kongeørn, og at individet eller individene "volder vesentlig skade på bufe eller tamrein". I kommentarene til rovviltforskriften § 12 er det presisert at fellingstillatelse kan gis for å stoppe "en pågående skadesituasjon", men ikke bare for å forhindre fremtidige skader på beitedyr.
Representanten Leirtrø viser til at Fylkesmannen i Trøndelag har avslått to søknader fra Indre Fosen kommune om skadefelling av kongeørn. Det opplyses at kommunen har påklaget avslaget på den siste søknaden. Jeg ønsker ikke å kommentere en pågående klagesak hos et underordnet organ, og vil derfor ikke gå nærmere inn i de vurderingene som Fylkesmannen har gjort i disse to sakene. På generelt grunnlag vil jeg imidlertid påpeke at tillatelse til felling bare kan gis dersom vilkårene i forskriften er oppfylt. Jeg viser også til kongeørnens status som fredet art, og at felling av tilfeldige kongeørnindivider har en svært usikker skadereduserende effekt.
Som ledd i oppfølgingen av flertallsmerknadene i Innst. 335 S (2015-2016), ble det i 2017 gjennomført alminnelig høring av et forslag til endringer i bestemmelsene om skadefelling av kongeørn. Forslaget innebærer at det i to avgrensede prosjektområder på Fosen og i Troms kan tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade. Forutsetningen er at det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område. Det foreslås også at det kan gis skadefellingstillatelser knyttet opp mot et bestemt område og tidspunkt, uten krav til identifisering av skadegjørende individ.
Innspillene fra høringsrunden i 2017 viste en relativt bred enighet om at det er behov for mer kunnskap om kongeørnens rolle som skadevolder på beitedyr. Dette er også framhevet av Kontaktutvalget for rovviltforvaltning. I tillegg er det usikkerhet knyttet til hvordan eventuelle andre bakenforliggende årsaker kan påvirke skadeomfanget i mer tapsutsatte områder, samt hvilke effekter en mer liberal skadefelling av kongeørn vil ha på tapsomfang mv.
Jeg mener det er viktig at vi fører en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfoldet, og at de nevnte forholdene utredes nærmere før det tas endelig stilling til en eventuell endring i regelverket. På denne bakgrunn er det iverksatt forskning på kongeørn og sau på Fosen i Trøndelag, og det arbeides med å få til et forskningsprosjekt på kongeørn og tamrein i Troms. Jeg viser også til at Stortinget så sent som 20. juni 2019 stemte ned et forslag fra Senterpartiet om å endre regelverket om skadefelling av kongeørn. Inntil videre skal gjeldende regelverk fortsatt praktiseres også innenfor prosjektområdene.