Skriftleg spørsmål fra Jon Georg Dale (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1120 (2019-2020)
Innlevert: 29.02.2020
Sendt: 02.03.2020
Svart på: 09.03.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Jon Georg Dale (FrP)

Spørsmål

Jon Georg Dale (FrP): Hva er den konkrete og spesifikke miljøverdien som Faglig forum mener ligger til grunn for en ny definisjon, og som Faglig forum ikke visste om i 2011?

Grunngiving

I forvaltningsplanene for Barentshavet fra 2006 og 2011 ble det lagt til grunn en isfrekvens på 30 prosent for avgrensning av det vi nå kaller "SVO Iskantsonen". En del av Faglig forum har foreslått å videreføre denne definisjonen, mens en annen del foreslår å innføre en helt ny definisjon på 0,5 prosent isfrekvens som vil trekke SVOen inn i Barentshavet sør. Faglig forum påpeker i det faglige grunnlaget at "…0,5 isfrekvens vil bety at havområder der det sjeldent har forekommet havis i den siste 30-årsperioden, vil bli liggende innenfor dette området."
I det politiske ordskiftet så langt har den helt nye definisjonen blitt forsvart i generelle vendinger:
-"klimavern": denne begrunnelsen synes å stamme fra Venstres landsstyre, Faglig forum befatter seg ikke med klimapolitikk som sådan.
-"føre var": prinsippet eies av offentlig beslutningsmyndighet i henhold til naturmangfoldloven, ikke av forskerne eller underliggende etater.
-"sårbare og verdifulle områder": SVOene må ha sin opprinnelse i en konkret økologisk verdi, og som i tillegg er sårbar i relasjon til noe.
I det faglige grunnlaget som er oversendt regjeringen, kan det tolkes som at det nå er ny kunnskap om visse bunndyrsorganismer som er begrunnelsen for at en del av Faglige forum ønsker å komme med en helt ny definisjon til avgrensningen av SVO Iskantsonen. Fremskrittspartiet er selvsagt kjent med, og har stor respekt for, økosystemet i iskantsonen som vi ønsker å beskytte gjennom en dynamisk definisjon av SVOen og operasjonelle begrensninger for petroleumsvirksomheten. Dette spørsmålet gjelder altså eventuelle miljøverdier i havområder hvor det ikke har forekommet is på svært mange år.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: I Granavolden-plattformen heiter det at

"regjeringen vil fastslå definisjonen av iskanten i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og i lys av anbefalinger fra Faglig forum."

Dei som er med i Fagleg forum er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kartverket, Kystverket, Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Polarinstitutt, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Det er Miljødirektoratet som leier Fagleg forum.
I forvaltningsplanen for Barentshavet er iskanten identifisert og kartfesta som eit særleg verdifullt og sårbart område. Dette området omfattar havstrekningar som vanlegvis er dekt av is delar av året, og som iskantsona som naturfenomen går gjennom i løpet av ein årssyklus mellom maksimum og minimum utbreiing av havisen. Grensa for iskanten som eit særleg verdifullt og sårbart område er sett der det finst is 30% av dagane i april månad, når isdekket normalt er på sitt fremste.
Fagleg forum si rolle har vore å vurdere definisjonen av iskanten som eit særleg verdifullt og sårbart område på fagleg grunnlag. I grunnlaget som er levert Klima- og miljødepartementet har Fagleg forum gjort ein fagleg gjennomgong av iskantsona som naturfenomen og av definisjonen som ligg til grunn for grensa for iskanten som eit særleg verdifullt og sårbart område. Dei vurderingane som er gjort her, og den faglege usemja om kor ein skal setja grensa for dette området, er gjort greie for i dette faglege grunnlaget. Det gjeld òg miljøverdiane og kunnskapen som ligg til grunn for å foreslå ein ny definisjon. Dei aktuelle rapportane frå Fagleg forum har vore offentleg tilgjengelege sidan mai 2019.
Det er semje i Fagleg forum om at ein framleis bør setja grensa for iskanten som eit særleg verdifullt og sårbart område på grunnlag av ein tidsserie med satelittobservasjonar av kor det finst havis i april månad, og at ein bør bruke data for isutbreiing for den nyaste tilgjengelege 30-årsperioden 1988–2017.
Det det er usemje om i Fagleg forum er kor ei slik fast grense bør gå. Dei har derfor foreslått to alternativ til grense:

1. Grensa bør gå der det finst is 0,5 % av dagane i april, altså ved maksimal isutbreiing.
2. Grensa bør som i dag gå der det finst is 30% av dagane i april.

Dei som vil flytte grensa frå 30 % til 0,5 % legg vekt på at heile iskantsonen alltid vil vere viktig for fleire artar og biologiske prosessar heile året. Det blir òg argumentert med at ei grense ved 0,5 % vil ta omsyn til både korleis iskantsonen beveger seg i tid og rom, og kva område som blir påvirka av iskantsonen og er viktige for artar og biologiske prosesser knytta til denne sona. Ei slik grense blir òg grunngitt med at kunnskapen om korleis miljøverdiar og sårbarhet er fordelt i tid og rom ikkje er god nok til å gradere ulike delar av iskantsona når det gjeld sårbarhet.
I rapporten frå Fagleg forum om Særlig verdifulle og sårbare områder - Faggrunnlag for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder (M-1303/2019) heiter det:

"Det faglige grunnlaget viser at hele iskantsonen har stor betydning for mange arter på ulike trofiske nivå. SVO Iskantsonen sammenfaller derfor med grensen for maksimal isutbredelse i april. Produksjonsforhold, forekomst av arter, sårbarhet for ulike typer av påvirkning og hvordan dette varierer gjennom året og mellom år har betydning for i hvilken grad iskantsonen er verdifull og sårbar. Imidlertid vil hele iskantsonen alltid være viktig for flere arter og/eller biologiske prosesser uavhengig av årstid."

I sammendragsrapporten fra Faglig forum heiter det at:

"Vi har nå bedre kunnskap om økologi, inkludert interaksjoner og forekomst av arter, sårbarhet for påvirkning, vi har oppdaterte bestandstall for flere arter, økt kjennskap til forekomst vinterstid, bedre kunnskap om koblingen mellom samfunn på havbunnen, i vannmassene og isen, og vi har bedre modeller med flere komponenter, bade fysiske og biologiske. Det faglige grunnlaget viser at produksjonsforhold, forekomst av arter, sårbarhet for ulike typer påvirkning og hvordan dette varierer gjennom året og mellom år har betydning for i hvilken grad iskantsonen er verdifull og sårbar. Imidlertid vil hele iskantsonen alltid være viktig for flere arter og/ eller biologiske prosesser uavhengig av årstid."

I kapittel 4.1.6 i delrapporten Særlig verdifulle og sårbare område (2019), er det gitt ei meir inngåande skildring av både naturverdiane og ny kunnskap om desse, og av kunnskapsutviklinga når det gjeld områda sin sårbarhet. Denne rapporten oppsummerer i to tabellar kunnskapen slik han har lege til grunn for tidlegare forvaltningsplanar, og den kunnskapen som ligg til grunn for den forvaltningsplanen det blir arbeidd med no.