Skriftleg spørsmål fra Jon Georg Dale (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:727 (2020-2021)
Innlevert: 11.12.2020
Sendt: 14.12.2020
Svart på: 23.12.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Jon Georg Dale (FrP)

Spørsmål

Jon Georg Dale (FrP): Vil EUs nye klassifiseringssystem for bærekraftig finans, herunder kategoriseringen av elektrifisering av sokkelen som «ikke bærekraftig», påvirke statsrådens vilje til å elektrifisere norsk sokkel, ser statsråden ulempene og risikoen ved å elektrifisere sokkelen når EU vil styre investeringsviljen vekk fra tiltaket, og hva vil statsråden nå foreta seg for å unngå at tiltaket blir et tapsprosjekt for norske strømkunder, kraftkrevende industri og skattebetalerne?

Grunngiving

EUs forslag til taksonomi og nytt klassifiseringssystem for bærekraftig finans har den siste tiden skapt stor debatt, også i Norge. Ved siden av at det nye systemet kan få negative konsekvenser for blant annet norsk vannkraft, kunne Aftenposten også nylig avdekke at EU i sitt nye system trolig vil styre den europeiske investeringsviljen bort fra tiltak som å elektrifisere norsk sokkel. Regjeringens uttalte mål om å bruke landstrøm eller havvind for å erstatte gassturbinene som i dag drifter store deler av sokkelen vil dermed kunne bli klassifisert som «ikke bærekraftig» av EU.
Fra tidligere er det kjent at elektrifisering av sokkelen har en kostnad på mellom 1.500-8.000 kroner per tonn redusert CO2 nasjonalt. I tillegg vedgår olje- og energidepartementet at tiltaket ikke har noen dokumenterbar global klimaeffekt, og at elektrifisering vil øke strømprisene på grunn av økt kraftetterspørsel. Ifølge bransjeorganisasjonen Norwea vil elektrifisering av sokkelen i tillegg medføre et langt større behov for vindkraftutbygging i årene som kommer.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Hovedvirkemidlene for å redusere klimagassutslipp fra norsk sokkel er kvoteplikt og CO2-avgift. Denne virkemiddelbruken gir selskapene sterk egeninteresse til kontinuerlig å redusere sine utslipp fordi det gir lavere kostnader til kvotekjøp og CO2-avgift. Innenfor disse rammene vurderer aktørene om kraft fra land og andre tiltak er lønnsomt og teknisk gjennomførbart. Selskapenes forventninger om fremtidige kostnader ved å slippe ut CO2 vil være en del av deres lønnsomhetsvurdering ved denne type tiltak. Selskapene vil i sin beslutning vurdere lønnsomheten i kraft fra land opp mot tradisjonell kraftforsyning med gassturbiner.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVEs) har gjennomført en samlestudie av konsekvenser for kraftsystemet av storstilt elektrifisering i petroleum, industri og transport. Studien viser at det er mulig å gjennomføre de studerte elektrifiseringstiltakene uten at det oppstår lange perioder med knapphet på strøm eller svært høye priser.
Vi er avhengige av at det investeres mer i de mest klimavennlige aktivitetene for å nå både nasjonale og internasjonale klimamål. Det vil være et begrenset antall aktiviteter og prosjekter som vil oppfylle EUs bærekraftkriterier. I tillegg vil det være aktiviteter og sektorer som ikke dekkes av taksonomien i første omgang. Det er økende etterspørsel etter bærekraftige investeringsobjekter, og det er ikke gitt at klassifiseringen i dette regelverket vil gå på bekostning av andre utslippsreduserende prosjekter. Prosjekter som ikke oppfyller EU-kriteriene, kan uansett gi viktige bidrag til lavutslippsutvikling.
Jeg viser videre til finansministerens svar 15. desember på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 706 fra stortingsrepresentant Elin Rodum Agdestein. I juni 2020 vedtok EU en forordning som etablerer et rammeverk for et klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig økonomisk aktivitet. Kravene i forordningen retter seg mot finansmarkedsaktører som tilbyr finansielle produkter, og mot selskaper som er underlagt krav til å rapportere ikke-finansiell informasjon etter regnskapsdirektivet. Taksonomien vil bl.a. danne grunnlag for europeiske standarder og merkeordninger for finansielle instrumenter og produkter.
For at en økonomisk aktivitet skal kunne defineres som bærekraftig etter forordningen, må den bidra vesentlig til å oppnå minst ett av seks definerte miljømål. I tillegg stilles det krav om at aktiviteten ikke har vesentlig negativ innvirkning på de øvrige miljømålene, og at den oppfyller minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold. Forordningen gir Europakommisjonen hjemmel til å fastsette nærmere kriterier for hva som kan regnes som vesentlig bidrag til oppnåelse av miljømålene.
Europakommisjonen sendte 20. november i år på høring utkast til slike kriterier for to av miljømålene: begrensning av klimaendringer og klimatilpasning for en rekke ulike aktiviteter. Høringsfristen for utkastet til taksonomikriterier var 18. desember. Norske myndigheter har allerede formidlet synspunkter om saken og Finansdepartementet koordinerte et norsk innspill til høringen i samarbeid med blant annet Olje- og energidepartementet.
Regjeringen vil sikre at norsk industri kan dra nytte av våre fornybare ressurser. Som jeg påpekte i mitt svar 9. desember på skriftlig spørsmål nr. 617 fra stortingsrepresentant Terje Halleland, har norske myndigheter allerede formidlet synspunkter om de foreslåtte kriteriene i den pågående høringen. Det er fremmet norske perspektiver og interesser overfor Europakommisjonen og EU-landene. Vi følger det pågående og det fremtidige arbeidet med regelverket for bærekraftig finans tett.