Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hva er bakgrunnen for at regjeringen ikke har lagt til rette for innsyn i hvem som har fått betalingsutsettelse for skatte- og avgiftskrav til staten etter de særskilte reglene som er etablert i forbindelse med koronapandemien og er statsråden villig til å endre dette når ordningen nå forlenges ytterligere?
Grunngiving
Ekstraordinære midlertidige regler i forbindelse med koronapandemien medførte at alle næringsdrivende i fjor vår fikk utsatt innbetaling av blant annet forskuddsskatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Fra juni 2020 kom ordningen der bedrifter måtte søke om utsettelse, en ordning som nå forlenges ut juni 2021. Ordningen har, sammen med andre koronatiltak, vært viktig for å bidra til at næringsdrivende skal kunne komme igjennom krisen.
For kompensasjonsordningen publiseres det hvor mye den enkelte har mottatt i støtte, omsetning for de måneder man mottar støtte, omsetning i sammenligningsperioden, samt faste uunngåelige kostnader i tilskuddsperioden. Dette følger opp innst. 232L (2019-2020) der:
«Komiteens klare mening er at opplysninger om støttetildeling skal være offentlige så langt som mulig.»
Komiteen påpekte at:
«åpenhet og innsyn i opplysninger om økonomiske interesser fører til at kritikkverdige forhold avsløres. Komiteen viser blant annet til pressens avsløringer basert på aksjonærregisteret og konkurskaranteneregisteret (…) Hensynet til legitimitet og til å unngå misbruk taler sterkt for høy grad av offentlighet knyttet til utdeling fra ordningen.»
Når det gjelder hvem som har fått betalingsutsettelser på skatte- og avgiftskrav fra staten etter de særskilte reglene i forbindelse med koronapandemien praktiseres det ifølge VG 07.02.21 ikke åpenhet, trass i at staten etter hvert har store beløp utestående hos næringsdrivende. Til VG 28.01.21 sier statsråden at:
«Pr. 31. desember 2020 var det rundt 4,3 milliarder kroner i ordningen. Vi regner med at det vil være rundt fem milliarder kroner ved utgangen av februar.»
I følge VG 07.02.21 mener BNL og Skanska det utgjør en fare at bedrifter nektes innsyn i betalingsutsettelser til staten, og at å inngå avtaler med bedrifter som nå holdes kunstig i live, øker risikoen for tap når koronatiltakene fases ut. Adm. direktør i BNL, Jon Sandnes sier at:
«Vi mener at dette er nødvendig informasjon for bedriftene som vil bidra til å redusere risiko.»
Konserndirektør Kristian Brende i Skanska påpeker at:
«Mange sier at de har penger, men velger nå forsinkelsesrente på 8 prosent. Fra et risikoperspektiv synes vi det er bekymringsverdig hvis selskaper vi samarbeider med ikke klarer å få billigere finansiering.»