Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:1223 (2020-2021)
Innlevert: 07.02.2021
Sendt: 08.02.2021
Besvart: 12.02.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hva er bakgrunnen for at regjeringen ikke har lagt til rette for innsyn i hvem som har fått betalingsutsettelse for skatte- og avgiftskrav til staten etter de særskilte reglene som er etablert i forbindelse med koronapandemien og er statsråden villig til å endre dette når ordningen nå forlenges ytterligere?

Begrunnelse

Ekstraordinære midlertidige regler i forbindelse med koronapandemien medførte at alle næringsdrivende i fjor vår fikk utsatt innbetaling av blant annet forskuddsskatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Fra juni 2020 kom ordningen der bedrifter måtte søke om utsettelse, en ordning som nå forlenges ut juni 2021. Ordningen har, sammen med andre koronatiltak, vært viktig for å bidra til at næringsdrivende skal kunne komme igjennom krisen.
For kompensasjonsordningen publiseres det hvor mye den enkelte har mottatt i støtte, omsetning for de måneder man mottar støtte, omsetning i sammenligningsperioden, samt faste uunngåelige kostnader i tilskuddsperioden. Dette følger opp innst. 232L (2019-2020) der:

«Komiteens klare mening er at opplysninger om støttetildeling skal være offentlige så langt som mulig.»

Komiteen påpekte at:

«åpenhet og innsyn i opplysninger om økonomiske interesser fører til at kritikkverdige forhold avsløres. Komiteen viser blant annet til pressens avsløringer basert på aksjonærregisteret og konkurskaranteneregisteret (…) Hensynet til legitimitet og til å unngå misbruk taler sterkt for høy grad av offentlighet knyttet til utdeling fra ordningen.»

Når det gjelder hvem som har fått betalingsutsettelser på skatte- og avgiftskrav fra staten etter de særskilte reglene i forbindelse med koronapandemien praktiseres det ifølge VG 07.02.21 ikke åpenhet, trass i at staten etter hvert har store beløp utestående hos næringsdrivende. Til VG 28.01.21 sier statsråden at:

«Pr. 31. desember 2020 var det rundt 4,3 milliarder kroner i ordningen. Vi regner med at det vil være rundt fem milliarder kroner ved utgangen av februar.»

I følge VG 07.02.21 mener BNL og Skanska det utgjør en fare at bedrifter nektes innsyn i betalingsutsettelser til staten, og at å inngå avtaler med bedrifter som nå holdes kunstig i live, øker risikoen for tap når koronatiltakene fases ut. Adm. direktør i BNL, Jon Sandnes sier at:

«Vi mener at dette er nødvendig informasjon for bedriftene som vil bidra til å redusere risiko.»

Konserndirektør Kristian Brende i Skanska påpeker at:

«Mange sier at de har penger, men velger nå forsinkelsesrente på 8 prosent. Fra et risikoperspektiv synes vi det er bekymringsverdig hvis selskaper vi samarbeider med ikke klarer å få billigere finansiering.»

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Innkrevingsmyndighetene har taushetsplikt om opplysninger de har fått i sitt arbeid, om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Taushetsplikten skal verne skyldner mot at uvedkommende får kjennskap til opplysninger som innkrevingsmyndighetene har fått om skyldners individuelle forhold, og skal bidra til at tillitsforholdet mellom myndighetene og skyldner ivaretas.

Det er ikke gjort unntak for opplysninger om betalingsutsettelser - verken etter de ordinære reglene eller etter den midlertidige ordningen for betalingsutsettelse. Et generelt unntak fra taushetsplikten på dette området vil etter min vurdering være uheldig. Innkrevingsmyndighetenes taushetsplikt er godt begrunnet, og et unntak fra denne vil bidra til å svekke tillitsforholdet mellom innkrevingsmyndighetene og skyldner.

Ordningen med betalingsutsettelser skiller seg på flere måter fra kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall. Kompensasjonsordningen er en tilskuddsordning, og innebærer at foretak kan få direkte utbetaling av et beløp som kompensasjon for tapt omsetning som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Offentlighet om støttetildelinger ble vurdert i Prop. 70 LS (2019-2020), hvor det uttales at åpenhet om støttetildelinger under ordningen vil være viktig for ordningens legitimitet. Betalingsutsettelser er til sammenligning ingen tilskudds- eller kompensasjonsordning. En betalingsutsettelse gjelder midlertidig, og krav som det er gitt utsettelse for, skal til slutt betales. For å dekke noe av risikoen ved utsettelsene, skal det betales en forsinkelsesrente som i dag er 8 pst., tilsvarende den alminnelige forsinkelsesrenten. Etter min vurdering er de hensyn som tilsa offentlighet om kompensasjonsordningen, ikke direkte overførbare på ordningen med betalingsutsettelse.

Jeg har forståelse for at utsettelser av skatte- og avgiftskrav kan innebære at bedrifter får dårligere oversikt over kunders økonomi. Dette problemet gjelder også ellers, men har blitt større i dagens situasjon.

Etter dagens regler er det gjort enkelte begrensninger i taushetsplikten der det ikke er behov for beskyttelse, bl.a. dersom den som har krav på taushet, samtykker. Skatteetaten har inngått samarbeidsavtaler med enkelte større oppdragsgivere, bl.a. Avinor, BaneNOR, Statsbygg og Skanska, som innebærer at leverandører som vil inngå kontrakter med disse, må samtykke i at Skatteetaten kan utlevere taushetsbelagte opplysninger til oppdragsgiver. Gjennom avtalen får oppdragsgiver tilgang til skatte- og avgiftsinformasjon, herunder skyldig skatt og avgift. Skatteetaten har gitt ut opplysninger om innvilgede betalingsutsettelser etter den midlertidige ordningen med hjemmel i disse avtalene. Oppdragsgivere kan også uten slike avtaler få opplysninger om skyldig skatt og avgift gjennom å stille krav om fremleggelse av skatteattest i anbudsrunder.