Grunngiving

Gruveområdet i Folldal sentrum har Norges største gjenværende utslipp av tungmetaller i ferskvann. Årlig renner allikevel cirka 15 tonn med kobber, 10 tonn med sink, 200 tonn med jern og 1 000 tonn med sulfat ut i elva Folla. Arealene som genererer den største forurensinga, er hjemfallsområder til staten, som siden november 1993 har hatt Nærings- og fiskeridepartementet som hjemmelshaver. Pålegg om forurensingsbegrensende tiltak ble i 2003 derfor gitt til staten ved departementet. Det praktiske arbeid med å utrede mulige tiltak utføres av Direktoratet for mineralforvaltning (tidligere Bergvesenet). Bergvesenet valgte i 2003 å påklage pålegget som ble gitt. Miljøverndepartementet formulerte deretter i 2005 i sin klagebehandling det endelige pålegget. Fristen for gjennomføring av pålegget var 2010, som nå er 10 år siden. I 2015 kom en rapport fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) som foreslo tildekking av områdene som skaper mest avrenning. I 2018 varslet Riksantikvaren oppstart av en fredningsprosess for gruveområdet, noe som får betydning for hvilke miljøtiltak som kan gjennomføres. I behandling av representantforslag 152 S (2019–2020) og Innst. 187 S (2020-2021) gikk regjeringspartiene og Fremskrittspartiet imot å igangsette oppryddingsarbeidet ved Folldal gruver. To uker før saken ble debattert i Stortinget, kom NGI-rapporten som viser at tildekking ikke er tilstrekkelig, koster like mye som riksantikvaren har brukt på vern av nasjonalt teknisk kulturminne og til alt overmål ødelegger helheten i gruveområdet.