Ingrid Heggø (A): Hva mener departementet er forventet sysselsettingseffekt av det foreslåtte jobbskattefradraget (Presenter svaret med både endring i arbeidstilbud og sysselsetting samlet og per inntektsintervall som presentert i tabell 1 i høringsnotatet)?
Grunngiving
I modellen i SSB-rapport 2016/38 beregnes mulige effekter av et såkalt jobbskattefradrag. Regjeringen har i høringsnotatet om innføringen av et jobbfradrag referert til denne rapporten og effektene av den svenske modellen i denne rapporten. For det første understrekes det at dette er en rapport basert på en mikroøkonomisk modell, ikke et empirisk studie av effektene av jobbskattefradrag. Videre at siden regjeringens foreslåtte jobbfradrag har en utfasing som påvirker arbeidstilbudet til relativt sett høyere inntekter negativt, fremstår det mer relevant å sammenligne effektene med den amerikanske modellen fremstilt i rapporten, som har utfasing, enn med det svenske, som ikke har det.
Det amerikanske skattefradraget har i modellen en effekt på arbeidstilbudet på 0,3 %, til omlag 26 mrd. i tapte skatteinntekter; etter man hadde regnet inn positive effekter på skatte- og avgiftsinngang. Tilsvarende for det svenske er 0,9 % og om lag 30 mrd.
Mens skattefradraget i SSBs modell utgjør opp til kr 31 600 for den amerikanske varianten og 46 250 for den svenske varianten, er regjeringens forslag opp til 5 000 kroner. Størrelsen på jobbskattefradraget i regjeringens forslag er altså mer enn 6 ganger mindre enn det som forutsatt i SSB sin studie, og dermed vil modellerte arbeidstilbuds- fordelingseffekter også bli mye svakere enn det som blir vist i SSB-rapporten.