Skriftlig spørsmål fra Ingrid Heggø (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:2662 (2020-2021)
Innlevert: 30.06.2021
Sendt: 30.06.2021
Besvart: 07.07.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Ingrid Heggø (A)

Spørsmål

Ingrid Heggø (A): Hva mener departementet er forventet sysselsettingseffekt av det foreslåtte jobbskattefradraget (Presenter svaret med både endring i arbeidstilbud og sysselsetting samlet og per inntektsintervall som presentert i tabell 1 i høringsnotatet)?

Begrunnelse

I modellen i SSB-rapport 2016/38 beregnes mulige effekter av et såkalt jobbskattefradrag. Regjeringen har i høringsnotatet om innføringen av et jobbfradrag referert til denne rapporten og effektene av den svenske modellen i denne rapporten. For det første understrekes det at dette er en rapport basert på en mikroøkonomisk modell, ikke et empirisk studie av effektene av jobbskattefradrag. Videre at siden regjeringens foreslåtte jobbfradrag har en utfasing som påvirker arbeidstilbudet til relativt sett høyere inntekter negativt, fremstår det mer relevant å sammenligne effektene med den amerikanske modellen fremstilt i rapporten, som har utfasing, enn med det svenske, som ikke har det.
Det amerikanske skattefradraget har i modellen en effekt på arbeidstilbudet på 0,3 %, til omlag 26 mrd. i tapte skatteinntekter; etter man hadde regnet inn positive effekter på skatte- og avgiftsinngang. Tilsvarende for det svenske er 0,9 % og om lag 30 mrd.
Mens skattefradraget i SSBs modell utgjør opp til kr 31 600 for den amerikanske varianten og 46 250 for den svenske varianten, er regjeringens forslag opp til 5 000 kroner. Størrelsen på jobbskattefradraget i regjeringens forslag er altså mer enn 6 ganger mindre enn det som forutsatt i SSB sin studie, og dermed vil modellerte arbeidstilbuds- fordelingseffekter også bli mye svakere enn det som blir vist i SSB-rapporten.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen har i et høringsnotat foreslått at det innføres et nytt fradrag i beskatningen av arbeidsinntekt for unge under 30 år. Målet med fradraget er å gi unge med lave og middels inntekter en merkbar skattelette, og samtidig legge til rette for at flere unge kan komme inn i arbeidslivet gjennom å styrke arbeidsinsentivene. I høringsnotatet presenteres en skisse til jobbfradrag som gir unge arbeidstakere og unge trygdede med arbeidsinntekt en årlig skattelette på inntil drøyt 5 000 kroner. Finansdepartementet har ikke tallfestet effekten på arbeidstilbudet av jobbfradraget, men beskrevet mulige arbeidstilbudseffekter kvalitativt. For personer som står uten arbeid, vil et fradrag i beskatningen av arbeidsinntekt øke insentivene til å komme seg over i jobb. For personer som allerede er i arbeid, er effekten på antall arbeidstimer usikker. Som vist til i høringsnotatet peker ulike empiriske studier i retning av at et jobbfradrag vil ha positive effekter på arbeidstilbudet, men at størrelsen på effekten er usikker.
I spørsmålet fra stortingsrepresentant Heggø vises det til beregninger i SSB-rapport 2016/38 om mulige effekter på arbeidstilbudet av å innføre et hypotetisk skattefradrag for personer i arbeid. Beregningene fra SSB er basert på en strukturell empirisk mikroøkonomisk arbeidstilbudsmodell. Skissen til jobbfradrag i departementets høringsnotat skiller seg derimot fra begge variantene som er analysert i rapporten, både når det gjelder innretning og omfang, og resultatene er derfor ikke direkte overførbare.