Skriftleg spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2880 (2020-2021)
Innlevert: 26.08.2021
Sendt: 27.08.2021
Svart på: 03.09.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): I hvilken grad har den nye kunnskapen om utslipp fra veibygging som rapporten viser, bidratt til prioriteringene i NTP?

Grunngiving

Transportsektoren står for en stor del av Norges utslipp, og det er essensielt å kutte utslipp fra denne sektoren raskt, for å redusere klimagassutslippene.
Departementet fikk i desember 2020 overlevert rapporten «Nasjonal transportplan 2022-2033. Klimaeffekt av virksomhetenes prioriterte prosjekter i NTP 2022-2033» fra Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Nye Veier, Kystverket, Bane Nor, Jernbanedirektoratet og Avinor.
Rapporten viser at utbygging av store nye veiprosjekter gir store utslippsøkninger. Store veiprosjekter gir store klimagassutslipp fra anlegg, byggematerialer og ikke minst nedbygging av arealer.
Norge har mye karbon lagret i jord og biomasse i forskjellige arealtyper, og arealbruksendringer kan forårsake store utslipp av lagret karbon, samt ødelegge framtidig opptak og lagring av karbon på berørte områder.
Utslippene fra arealendringer som følge av Nye Veiers prosjekter som er beskrevet i denne rapporten, er estimert til å være mellom 975 000 og 1 950 000 tonn CO2.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Rapporten som ble utarbeidet av Miljødirektoratet og transportvirksomhetene høsten 2020 har vært viktig for NTP 2022-2033 på flere måter. De beregnede utslippsendringene inngår i de samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderingene. Videre er utslippene synliggjort på en mer helhetlig måte i denne planen enn det som har vært gjort tidligere. Det framgår av NTP at regjeringen vil videreutvikle metodene for å prissette alle utslippseffektene. Sist, men ikke minst satser regjeringen på å kutte utslipp fra anleggsplasser i transportsektoren.
Samfunnsøkonomiske analyser er et viktig grunnlag for prioriteringene i NTP. I vurderingen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet inngår både prissatte og ikke-prissatte virkninger. CO2-utslipp fra prosjektene som ligger inne i NTP er delvis prissatt. Dette gjelder de utslippene som kommer fra endret transportomfang, samt drift og vedlikehold. Utslipp som følger av arealbeslag og anleggsvirksomhet er ikke prissatt. Både prissatte og ikke-prissatte virkninger tas hensyn til i vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Utslippene fra prosjektene som er prioritert i NTP er synliggjort i klimakapitlet i planen. Her er hovedresultatene fra rapporten til Miljødirektoratet også gjengitt. Denne transportplanen er dermed den planen der utslippene er synliggjort i størst grad. Her er det greit å være klar over at utslippene som er beregnet i rapporten fra Miljødirektoratet og transportvirksomhetene basert på en litt annen prosjektportefølje enn den som ligger inne i Nasjonal transportplan. Den porteføljen som det ble tatt utgangspunkt i rapporten gir noe høyere utslipp enn porteføljen som er prioritert i Nasjonal transportplan, blant annet som følge av endringer i porteføljen til Nye Veier.
Det er ikke rett fram å ta hensyn til alle utslippseffekter av alle prosjekter som ligger inne i en transportplan med 12 års tidshorisont. For enkelte av prosjektene har man ikke tatt endelige valg når det gjelder for eksempel trasé og utforming. Dermed blir det også vanskelig å fastslå utslippseffektene helt presist. Men dette må vi, etter min mening, satse på å få bedre grunnlag for å vurdere. Rapporten fra Miljødirektoratet og transportvirksomhetene gir oss et utgangspunkt til å prissette CO2-utslippene fra prosjektene i NTP på en bedre måte. Derfor har regjeringen varslet i NTP at vi vil: videreutvikle en metode for å inkludere direkte byggeutslipp og utslipp fra arealbeslag i de samfunnsøkonomiske analysene i konsekvensutredninger, konseptvalgutredninger og andre beslutningsgrunnlag for samferdselsprosjekter, og i den forbindelse se på hvordan dette kan implementeres i forbindelse med de ulike porteføljene og styringen av disse. Når metodene vi har for å vurdere virkninger av samferdselsprosjekter videreutvikles er det viktig at sektoren bruker like forutsetninger og gjør de samme vurderinger for prosjekter innen hhv. vei, jernbane og kyst.
For å gjøre noe med utslippene fra anleggsfasen vil jeg vise til handlingsplanen for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren. Økt CO2-avgift er et hovedgrep i klimapolitikken, og er også viktig for å redusere utslipp fra anleggsplasser i transportsektoren. Jeg vil også igangsette pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren. Ikke-veigående maskiner og kjøretøy til bruk på anleggsplasser er betydelige utslippskilder. Samtidig er det krevende å kutte utslipp på anleggsplasser i transportsektoren. Maskinene er store og tunge, mens anleggsplassene kan være lokalisert langt fra etablert kraftnett. Markedet for nullutslippsmaskiner og kjøretøy til bruk på anleggsplasser i transportsektoren er foreløpig i en tidlig fase, og merkostnaden ved investering i nullutslippsmaskiner kan være opptil tre ganger høyere enn for en dieselmaskin. Pilotprosjekter kan bidra til raskere utvikling og utprøving av nullutslippsløsninger til bruk på anleggsplasser i transportsektoren. Dette kan igjen bidra til at kostnaden ved å ta i bruk lav- og nullutslippsløsninger på anleggsplasser i transportsektoren går ned.