Bjørnar Moxnes (R): Mener statsråden det er i tråd med dagens regelverk at krigsveteraner med kognitive senskader fra fysiske påkjenninger som først slår ut eller blir diagnostisert lenge etter endt tjeneste ikke omfattes av vedtak nr. 33 og nr. 34, truffet i forbindelse med behandling av Rødts forslag om å sikre rettmessig erstatning (Dokument 8:101 S (2019-2020)), og at veteraner med slike senskader dermed kan nektes erstatning på grunn av foreldelse?
Grunngiving
23. oktober skrev Bergensavisen (BA) om en norsk krigsveteran, som tross alvorlige skader fra militæroperasjon i utlandet, er nektet erstatning fra Statens Pensjonskasse. Ifølge BA har Statens Pensjonskasse avslått erstatning med henvisning til foreldelse. Det fremgår i artikkelen at både forsvarssjef Eirik Kristoffersen og tidligere forsvarsminister Frank Bakke-Jensen engasjert seg i saken til den skadde veteranen.
Foreningen Intops Bergen § Omland –OPP og UT mener veteranen ble sviktet av den offentlige ansvarsgruppen.
BA viser i artikkelen til Stortingets behandling av Rødts forslag om rettmessig erstatning til veteraner, (Dokument 8:101 S (2019-2020)) der det blant annet ble vedtatt å endre forsvarsloven slik at psykisk skadde veteraner ikke kan få avslag på erstatning på grunn av foreldelse. Vedtaket innebærer også at veteraner som allerede har blitt nektet erstatning på bakgrunn av foreldelse, får anledning til å søke på nytt. Forslaget er begrunnet med at skadefremkallende hendelser eller belastning under tjeneste i utenlandsoperasjoner ofte slår ut i form av psykisk lidelse lenge etter endt tjeneste, og at dette ikke må føre til at veteraner nektes erstatning.
Veteranen som omtales i BAs sak ble skadd som følge av en fysisk hendelse, men den kognitive skaden ble ikke fullt ut oppdaget eller diagnostisert før flere år etter hendelsen.
Afghanistan II-rapporten fastslår at minst 77 personer har symptomer knyttet til mild traumatisk hjerneskade (MTBI på engelsk). Disse symptomene likner delvis på PTSD, og det antas at MTBI også kan forårsake PTSD. Det sentrale er uansett at MTBI i likhet med psykiske belastningsskader, kan slå ut for fullt først svært lenge etter hendelsene som forårsaket tilstanden.
Spørsmålsstiller mener det er kan stride med Stortingets intensjon, om erstatning for kognitive senskader som skyldes fysiske påkjenninger skal kunne avvises på bakgrunn av foreldelse, dersom disse skadene, på grunn av sin natur eller på grunn av manglende oppfølging fra det offentlige, først blir oppdaget etter foreldelsesfristen.