Skriftleg spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1616 (2021-2022)
Innlevert: 18.03.2022
Sendt: 21.03.2022
Svart på: 24.03.2022 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): IPCCs siste rapport peker på at tiltak i forhold til klima- og fattigdomsutfordringer i sårbare områder, hovedsakelig byer, må prioriteres. NORAD har også i en ny rapport om «Bistandens bidrag» konkludert at byer er viktige arenaer for fattigdomsbekjempelse, klimakutt og -tilpasning.
Hvordan vil regjeringen følge opp NORADs rapport?

Grunngiving

I NORAD rapporten « Bistandens bidrag til å redusere klimagassutslipp: løsninger for mennesker, klima og natur». Konkluderes det med at «byen er en sentral arena for fattigdomsbekjempelse, klimakutt og -tilpasning». Det er første gang siden 2002 at NORAD tar opp urban fattigdom i rapportform. Sammenhengen by, klima og fattigdom reflekterer også analysene i Klimapanelets (IPCC) siste rapport: 3,6 milliarder i verden lever i høy sårbarhet – hovedsakelig i byer og tettsteder.
Behovet for å fremme klimarettferdighet er større enn noen gang. Særlig fattigdomsbekjempelse er avgjørende når antall ekstremt fattige de nærmeste årene pga. COVID 19 kan øke med 200 millioner ifølge Verdensbanken. Fordi hverken byen, klimaet eller fattigdommen er sektor-innrettet er det behov for integrerte tilnærminger. Finansierings-mekanismer som Det grønne utviklingsfondet har i liten grad (5-10 %) tilgodesett innsats i regi av lokale myndigheter og sivilsamfunnsorganisasjoner.
I samarbeid med slike aktører har FNs bosettingsprogram (UNHABITAT) i 45 år med norsk støtte gjennom normativt/praktisk arbeid utviklet brede tilnærminger for bærekraftig utvikling. Det har skjedd med fokus på byer og klima, landrettigheter, likestilling, ungdom og sysselsetting, vann og sanitær m.m. I 2020 stanset regjeringen Solberg Norges tilskudd til programmet etter økninger i 2018 og -19. Tilskuddene til urbane bevegelser som Slumdwellers International, Huairou Commission (likestilling) samt Cities Alliance, Den internasjonale kommunesammenslutningen og Verdensbankens urbane anker er heller ikke videreført.
Norsk utviklingssamarbeids manglende urbane innsats er vanskelig å forstå. Byer står for 70 % av klimagassutslipp, forbruker 70 % av all energi, skaper 70 % av BNP og er ramme for ⅔ av verdens kriger og konflikter. De huser over halvparten av verdens befolkning. Særlig sterk er urbaniseringen i Afrika og Asia som står for 90 % av befolkningsveksten i verden. Uten analyse og forståelse av denne globale megatrenden risikerer Norge å bomme vesentlig med sin innsats.

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)

Svar

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim: Som representanten påpeker viser den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) at klimaendringene fører til ødeleggelser for mennesker og natur og utgjør en trussel mot vårt livsgrunnlag og klodens tilstand. Dette skjer allerede nå. De virkninger klimaendringene har på naturen er større og mer omfattende enn tidligere antatt. Klimaendringer, inkludert ekstremhendelser, reduserer mat- og vannsikkerhet, påvirker fysisk og mental helse negativt, og bidrar til humanitære katastrofer i sårbare områder. IPCCs rapport viser også til at om lag 3,5 milliarder mennesker lever i områder som gjør dem svært sårbare for klimaendringene.
I urbane områder har klimaendringer allerede ført til virkninger på folks helse, levekår og kritisk infrastruktur. Områder og miljøer med de største økonomiske og sosiale utfordringer påvirkes mest. Klimarisikoen i byer og bosettinger vil øke raskt med videre global oppvarming, spesielt i land som allerede er utsatt for høye temperaturer, som ligger langs kysten eller er spesielt sårbare av andre grunner.
Det utvikles stadig flere løsninger for å tilpasse urbane områder til klimaendringene. Løsninger som kombinerer tekniske og økosystembaserte tilpasningstiltak, er fortsatt i utviklingsfasen, men slike løsninger kan potensielt redusere kostnader og bidra til flomdempning, bedre sanitærforhold, vannforvaltning og skredsikring, samt beskyttelse av kystområder.
For å begrense virkningene av klimaendringene mest mulig må vi øke innsatsen innenfor alle områder. Derfor prioriterer regjeringen dette arbeidet høyt. Innenfor utviklingssamarbeidet vil vi doble støtten til klimatiltak fram mot 2026. Vi vil minst tredoble den innsatsen som er rettet mot klimatilpasning, med et særlig fokus på matsikkerhet.
Vi vet også at virkningene av klimaendring og klimarisiko kommer til å bli mer komplekse og gjøre forvaltningen mer utfordrende. Det haster derfor mer enn tidligere antatt å legge om til en klimarobust utvikling. Dette handler både om å begrense og tilpasse seg til klimaendringer og samtidig oppnå bærekraftig utvikling. Å bevare økosystemer er fundamentalt for klimarobust utvikling.
Som det fremgår av Norads rapport, er byer viktige arenaer for fattigdomsbekjempelse, klimakutt og klimatilpasning. Byer og urbane områder er imidlertid ikke definert som et eget innsatsområde for norsk bistand. Norsk støtte til byer og urbanisering blir i stedet ivaretatt gjennom en integrert tilnærming. Blant annet støtter Norge innsatsen for robuste og bærekraftige byer gjennom de multilaterale utviklingsbankene. Disse har bistått regjeringer og bymyndigheter med å regulere arealbruk, drive byplanlegging, gjennomføre skattelegging, boligbygging og satse på infrastruktur og samfunnssikkerhet. Behovene til kvinner, ungdom og utsatte grupper prioriteres – her som i øvrig norsk utviklingspolitikk.
Innenfor vårt klimaarbeid støttes også en rekke programmer som inkluderer tiltak i byer. I disse programmene skilles det imidlertid i liten grad geografisk mellom tiltak i byer og i rurale områder. Hovedmålet er uansett å redusere utslipp og menneskers sårbarhet. Gjennom Det grønne klimafondet (GCF) støttes tiltak som bidrar til å redusere utslipp fra byer, blant annet gjennom utbygging av mer fornybar energi, energieffektivisering, vannforsyning, lavutslippstransport og tiltak som reduserer menneskers sårbarhet. Det samme gjelder også for Norges støtte gjennom tilpasningsfondet og Det globale miljøfondet (GEF), samt gjennom utviklingsbankene og FN-organisasjoner.
Vår støtte bidrar til å gjøre viktig infrastruktur i klimasårbare land mer robust både når det gjelder nye bygg, gjenoppbygging og rehabilitering. Norge bidrar også til å bekjempe luftforurensning i byer gjennom samarbeidet med internasjonale partnere som Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdensbanken og koalisjonen for klima og ren luft (CCAC). Gjennom FN og Verdensbanken har Norge bidratt til tiltak for at risikoreduksjon og katastrofeberedskap integreres i byutvikling og -planlegging for nettopp å bygge motstandsdyktige byer.
Regjeringen følger derfor opp Norads viktige rapport på en rekke områder totalt sett.