Skriftleg spørsmål fra Erlend Larsen (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1931 (2021-2022)
Innlevert: 28.04.2022
Sendt: 28.04.2022
Svart på: 04.05.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Erlend Larsen (H)

Spørsmål

Erlend Larsen (H): Vil statsråden følge opp denne saken, og sørge for at fremtidig nasjonal beredskapsevne og flysikkerhetsnivå blir ivaretatt på dagens nivå som et minimum?

Grunngiving

Uten høringer har EASA og EU nylig vedtatt en regelverksendring som blant annet vil medføre at ansvaret og tilsynet med luftdyktigheten til norske helikopter og fly kan flyttes til utlandet. Den tekniske spisskompetansen på store offshore helikoptre finnes i dag i hovedsak i landene rundt Nordsjøen. Ved en evt. utflytting av CAMO-godkjenningen vil Norge miste denne type kompetanse. I følge de nasjonale høringssvarene som Luftfartstilsynet har fått, kan dette medføre en vesentlig reduksjon av nasjonal beredskapsevne i forbindelse med rekvisisjon av sivile ressurser, samt påvirke flysikkerhetsnivået negativt, spesielt for offshore helikopter flyging i Nordsjøen og sivil redningstjeneste i Florø, Tromsø og Svalbard. Norske myndigheter vil i så tilfelle ikke lenger ha tilsyn med eller råde over disse ressursene. Det vises også til brev fra det anerkjente Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på norsk kontinental sokkel, der det uttryktes bekymring for om konsekvensene denne endringen kan medføre er tilstrekkelig utredet. I følge brevet er en velfungerende CAMO (organisasjon med ansvar for oppfølging av luftdyktighet og vedlikehold) en «grunnleggende forutsetning for sikre flygeoperasjoner, og endringer i organiseringen av dette vil kunne påvirke risiko og beredskapsevne». Av sikkerhetsmessige grunner har norske myndigheter tidligere bestemt at helikopteroperasjoner på norsk kontinentalsokkel krever særlige tiltak og hensyn. Dette ble på nytt vurdert og vedtatt i 2017 da HOFO regelverket ble etablert som nasjonal forskrift som erstatning for EU regelverk.
Dersom konsekvensene av regelverksendringen skal ytterliggere utredes, er det viktig å involvere kompetansen i bransjen. Det er også av interesse om statsråden vil sikre at Samarbeidsforum vil involveres for helikoptersikkerhet på norsk kontinentalsokkel i denne utredningen.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Den nye forordningen spørsmålet knytter seg til åpner for at konsern som omfatter minst to flyselskap (AOCer – Air Operators Certificate), kan ha én felles organisasjon for styring av luftdyktighet og vedlikehold i konsernet (CAMO). Hensikten er å imøtekomme luftfarts-industriens ønske om å effektivisere konsernmodellen ved å spare ressurser og øke graden av interoperabilitet innenfor slike konserner. Til nå har hvert flyselskap (AOC) i et konsern måttet ha separate CAMOer. Forordningen trådte i kraft 30. mars i år i EU.
Jeg oppfatter at spørsmålet knytter seg først og fremst til konsekvensene for norsk helikoptervirksomhet offshore. Jeg kommenterer derfor ikke konsekvensene for flyselskap med vanlig fly (fixed wings).
Spørsmålet omfatter flere problemstillinger: (1) Forvitring av norsk kompetanse på tungt vedlikehold av de helikoptrene som brukes på den norske kontinentalsokkelen, (2) frykt for at helikoptrene ikke skal være fysisk tilgjengelige i Norge i en eventuell beredskapssituasjon der det norske samfunnet trenger dem, og (3) redusert flysikkerhet i Norge offshore.
Samferdselsdepartementet har gitt Luftfartstilsynet i oppdrag å utrede konsekvensene av forordningen, med særlig vekt nettopp på de problemstillingene som tas opp i spørsmålet. Tilsynet skal levere sin utredning til departementet innen utløpet av mai 2022.
Både Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet har allerede mottatt flere gode og viktige innspill fra de berørte som svar på høringen av regelverksforslaget som Luftfartstilsynet gjennomførte fra november 2021 til januar 2022, herunder brev fra Norsk Helikopteransattes Forbund (NHF) av 20. januar 2022 og brev fra Samarbeidsforum for helikoptersikkerhet på kontinentalsokkelen (SF) av 30. mars 2022 med kopi til Luftfartstilsynet.
Departementet forventer at Luftfartstilsynet involverer alle berørte interessegrupper i den grad det er nødvendig for å vurdere de problemstillingene som tas opp i spørsmålet innenfor arbeidet med å utrede konsekvensene av forordningen. Målet er at departementet skal ha tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til forordningen. Alle berørte vil selvsagt få mulighet til å kommentere Luftfartstilsynets utredning, eller å ta opp andre sider av saken med departementet.
Fordi Luftfartstilsynet ennå ikke har vurdert alle sider av saken og sendt departementet sitt innspill, kan jeg ikke gå inn på hver av de tre problemstillingene jeg har nevnt ovenfor. Men på generelt grunnlag mener jeg det er av særlig stor betydning at Norge i dag krever at helikoptervisksomheten på den norske kontinentalsokkelen er underlagt norsk tilsyn. Mitt utgangspunkt er at vi vil holde fast på dette prinsippet, og at dette vil sette oss i stand til å opprettholde dagens beredskapsevne og sikkerhetsnivå.