Himanshu Gulati (FrP): Har statsråden noen tanker om hvorvidt det er positivt eller negativt at lokale miljøer, inkludert næringsliv, går sammen og starter skoler (slik som Havbruksakademiet Nord) med fokus innenfor området som regionens industri og bedrifter etterspør, og har statsråden noen plan for hvordan kompetansebehovet hos og nødvendige ønsker fra lokalt/regionalt verdiskapende næringsliv og aspirerende ungdom skal fanges opp av utdanningsapparatet?
Grunngiving
Friskoleloven har bidratt til å løfte fram utdanninger som næringslivet og folk etterspør, et godt eksempel her er Havbruksakademiet Nord i Vestvågøy kommune.
Frem til høsten 2008 hadde Nordland fylkeskommune akvakulturutdanning ved Nordland fiskerifagskole i Vestvågøy kommune. Det har vært gjort flere forsøk på å få reetablert utdanningen men Nordland fylkeskommune har svart at det ikke har vært behov tilstede og at det kunne true eksisterende tilbud.
Havbruksakademiet Nord har søkte om tillatelse til å starte opp men dette ønsket ikke Nordland fylkeskommune fordi de mente at det ikke var behov. Havbruksakademiet Nord fikk tilslutt aksept hos sentrale myndigheter til oppstart, da snudde holdningen hos Nordland fylkeskommunen angående behovet og opprettet fram høsten 12 plasser i eget regi.
Etter at søknadsfristen gikk ut var det totalt 34 søkere til 15 plasser ved Havbruksakademiet Nord og vist nok 1 søker til de 12 plassene ved Nordland fylke sitt tilbud.
Dette viser at det var et behov som næringslivet på peket men som den ansvarlige skole myndighet Nordland fylkeskommune hadde benektet over flere år og en må ha grunn til å anta at mange nordlendinger har gått glipp av denne utdanningsmuligheten.
Den største kunnskapen om hvilken framtidig arbeidskraft næringslivet har er næringslivet selv i besittelse av, men svært ofte så lyttes det ikke til av det offentlige.