Bjørnar Moxnes (R): Hvilke innkvarteringsmuligheter vurderte Utenriksdepartementet før departementet forlenget leien av to leiligheter i hotell Lotte i Yangon, og hvilke kriterier lå til grunn for å ikke velge et annet alternativ?
Grunngiving
Viser til sak i Aftenposten onsdag 17. august, som avslører at den norske ambassaden i Myanmar to uker etter julaftenmassakren ved Mo So underskrev to nye kontrakter om videre leie av leiligheter i luksushotellet Lotte i Yangon. UD bekrefter til Aftenposten at siden juntaens militærkupp i landet 1. februar 2021 har Norge avtalt å betale til sammen 3,7 millioner kroner for innkvarteringen.
Hotell Lotte eies av det koreanske konsernet Posco International, som står på den britiske Burma Campaigns svarteliste og ifølge Human Rights Watch bidrar til store inntekter til juntaen. Tomten hotellet står på, eies av Generalkvartermesterens kontor, en avdeling i militæret som står for anskaffelser av våpen og materiell og ifølge britiske myndigheter
«bidrar direkte til alvorlige menneskerettighetsbrudd og undertrykkelse av sivilbefolkningen».
UD begrunner til Aftenposten valget av junta-tilknyttet innkvartering med sikkerheten til de ansatte, da «Lotte vurderes som et av de tryggeste stedene å bo i Yangon». Hensynet til ambassadepersonellets sikkerhet er et ærbart mål. Publikum eller folkevalgte kan imidlertid ikke vurdere gehalten i UDs konklusjon uten å vite forutsetningene for konklusjonen. UD svarer ikke Aftenposten på om andre hoteller ble vurdert, hvilke hoteller det i tilfelle er snakk om, ei heller på om det ble gjort særlige vurderinger av eierskapsforholdene i Lotte.
Til Aftenposten uttrykker både Anna Roberts i Burma Campaign og professor Kristian Stokke med Myanmar som fagfelt at det finnes alternativ innkvartering med færre koblinger til juntaen.
Saken kan definitivt sies å ha følger for Norges rennomé, som allerede har blitt hardt prøvet i Myanmar etter Oljefondets investeringer i sin tid i Adani Ports og Telenors salg av sine operasjoner til M1 Group, hvor en lokal eier med angivelig tette bånd til juntaen endte med 80 prosent av aksjene.