Sofie Marhaug (R): Når planlegger regjeringen å fremme EUs fjerde energimarkedspakke for Stortinget, og hvilken behandlingsform vil regjeringen legge opp til?
Grunngiving
EUs fjerde energimarkedspakke, også kalt Ren energi, består av fire direktiver og fire forordninger vedtatt av EU i 2018 og 2019. Pakken erstatter og supplerer EUs tredje energimarkedspakke, som Stortinget samtykket til i 2018. Solberg-regjeringen avholdt høring om fire av rettsaktene i fjerde energimarkedspakke høsten 2020, dvs. for to år siden.
I 4. energimarkedspakke ligger det blant annet en ny elektrisitetsforordning, Forordning (EU) 2019/943. Artikkel 16, punkt 8 i denne forordningen vil gjøre det juridisk bindende for Norge å stille minimum 70 prosent av utvekslingskapasiteten vår til rådighet for grensekryssende handel, altså til eksport og import over landegrensene.
EUs energibyrå ACER konkluderer i en rapport fra 17. desember 2021 at Norge per i dag ikke er bundet til kravet om 70 prosent utvekslingskapasitet til det europeiske kraftmarkedet, men vil bli det hvis vi innlemmer EUs 4. energimarkedspakke i vårt lovverk:
«As the CEP (Clean Energy Package - 4. energimarkedspakke) has not yet been incorporated to Norwegian law, the minimum 70 % target does not yet apply on Norwegian borders.»
Det er altså ikke tvil om at EUs fjerde energimarkedspakke i enda større grad vil binde Norge opp til EUs energiunion og i neste omgang vanskeliggjøre nasjonal, politisk kontroll over krafteksporten – eksempelvis regjeringens varslede plan om å redusere eksport ved lav vannstand. Det er derfor avgjørende for Stortinget å vite når regjeringen tenker å fremme saken for votering i Stortinget.
Det er likeledes avgjørende å vite hvordan regjeringen vurderer hvilken grunnlovsparagraf som skal benyttes. Da daværende regjering la fram samtykke til EUs 3. energimarkedspakke (Prop. 4 S (2017-2018), anbefalte den votering med simpelt flertall etter Grunnloven § 26:
«I tråd med en vurdering fra Justisdepartementets lovavdeling er myndighetsoverføringen til EFTAs overvåkningsorgan «lite inngripende» i Grunnlovens forstand, og Stortinget kan gi samtykke til innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen etter Grunnloven § 26 annet ledd.»
Spørsmålet er om sittende regjering vurderer 4. energimarkedspakke likedan, eller vil den i stedet anbefale stortingsbehandling etter Grunnloven § 115, som krever at Stortinget kun kan samtykke til suverenitetsavståelse med ¾ flertall.