Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2844 (2021-2022)
Innlevert: 07.09.2022
Sendt: 07.09.2022
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 14.09.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Når planlegger regjeringen å fremme EUs fjerde energimarkedspakke for Stortinget, og hvilken behandlingsform vil regjeringen legge opp til?

Begrunnelse

EUs fjerde energimarkedspakke, også kalt Ren energi, består av fire direktiver og fire forordninger vedtatt av EU i 2018 og 2019. Pakken erstatter og supplerer EUs tredje energimarkedspakke, som Stortinget samtykket til i 2018. Solberg-regjeringen avholdt høring om fire av rettsaktene i fjerde energimarkedspakke høsten 2020, dvs. for to år siden.
I 4. energimarkedspakke ligger det blant annet en ny elektrisitetsforordning, Forordning (EU) 2019/943. Artikkel 16, punkt 8 i denne forordningen vil gjøre det juridisk bindende for Norge å stille minimum 70 prosent av utvekslingskapasiteten vår til rådighet for grensekryssende handel, altså til eksport og import over landegrensene.
EUs energibyrå ACER konkluderer i en rapport fra 17. desember 2021 at Norge per i dag ikke er bundet til kravet om 70 prosent utvekslingskapasitet til det europeiske kraftmarkedet, men vil bli det hvis vi innlemmer EUs 4. energimarkedspakke i vårt lovverk:

«As the CEP (Clean Energy Package - 4. energimarkedspakke) has not yet been incorporated to Norwegian law, the minimum 70 % target does not yet apply on Norwegian borders.»

Det er altså ikke tvil om at EUs fjerde energimarkedspakke i enda større grad vil binde Norge opp til EUs energiunion og i neste omgang vanskeliggjøre nasjonal, politisk kontroll over krafteksporten – eksempelvis regjeringens varslede plan om å redusere eksport ved lav vannstand. Det er derfor avgjørende for Stortinget å vite når regjeringen tenker å fremme saken for votering i Stortinget.
Det er likeledes avgjørende å vite hvordan regjeringen vurderer hvilken grunnlovsparagraf som skal benyttes. Da daværende regjering la fram samtykke til EUs 3. energimarkedspakke (Prop. 4 S (2017-2018), anbefalte den votering med simpelt flertall etter Grunnloven § 26:

«I tråd med en vurdering fra Justisdepartementets lovavdeling er myndighetsoverføringen til EFTAs overvåkningsorgan «lite inngripende» i Grunnlovens forstand, og Stortinget kan gi samtykke til innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen etter Grunnloven § 26 annet ledd.»

Spørsmålet er om sittende regjering vurderer 4. energimarkedspakke likedan, eller vil den i stedet anbefale stortingsbehandling etter Grunnloven § 115, som krever at Stortinget kun kan samtykke til suverenitetsavståelse med ¾ flertall.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Med «fjerde energimarkedspakke» forstår jeg spørsmålet slik at det sikter til rettsaktene om organiseringen av kraftmarkedet som ble vedtatt av EUs medlemsland som en del av Ren energi-pakken i 2019. Jeg gjør samtidig oppmerksom på at Ren energi-pakken også inneholder reviderte rettsakter om fornybar energi og energieffektivisering mv.
I EU-landenes arbeid har det stått sentralt å legge til rette for å erstatte kullkraft og kjernekraft med fornybare energikilder i den europeiske kraftforsyningen. Utviklingen mot et mer klimavennlig energisystem krever større grad av koordinering mellom land og energimyndigheter. Også forsyningssikkerhet og økt oppmerksomhet om strømkundenes situasjon har vært viktig i arbeidet. Dette er en del av bakgrunnen for endringene i energiregelverket de seneste årene.
Tre av rettsaktene i Ren energi-pakken gjelder organiseringen av kraftmarkedet og erstatter regelverket i tredje energimarkedspakke, som er en del av EØS-avtalen og innlemmet i norsk rett. De tre rettsaktene regulerer organiseringen av kraftmarkedet og tilrettelegging for krafthandel mellom landene. Det er et omfattende regelverk, og departementet arbeider med å gjennomgå innholdet. Det er for tidlig å si når gjennomgangen og vurderingene som pågår vil bli sluttført. Jeg må derfor komme tilbake til den videre behandlingen av denne saken.
Jeg tilføyer at Norge har et godt samarbeid med EU på energiområdet, og de grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast.