Skriftleg spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:153 (2022-2023)
Innlevert: 18.10.2022
Sendt: 18.10.2022
Svart på: 26.10.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen planlegger å dekke inn utslippsgapet fra LULUCF, og om dette skal gjøres gjennom 1) å øke opptaket/redusere utslipp i skog og areal 2) kjøpe utslippsenheter via fleksibilitetsmekanismene i regelverket, eller 3) begge deler?

Grunngiving

Grønn bok viser at Norge ligger an til en underskudd - et avvik fra referansebanen - i våre forpliktelser til utslippskutt i LULUCF. Henviser til Grønn bok s. 77:

"Dei nye framskrivingane til NIBIO indikerer at Noreg ligg an til å få eit samla årleg netto-utslepp (dvs. eit gap til netto-null-forpliktinga) på om lag 3,2 mill. tonn CO2-ekvivalentar frå skog- og annan arealbruk i perioden 2021–2025 viss Noreg nyttar ein kompensasjonsmekanisme i EU-regelverket. Dersom Noreg ikkje gjer bruk av kompensasjonsmekanismen, kan det samla årlege utsleppsgapet for skog- og arealbrukssektoren bli om lag 6,7 mill. tonn CO2-ekvivalentar. I den tidlegare framskrivinga frå 2019 var det tilsvarande berekna utsleppsgapet 1,8 tonn CO2-ekvivalentar årleg med bruk av kompensasjonsmekanismen og 2,7 mill. tonn CO2-ekvivalentar utan denne mekanismen."

Med EUs nye klimamål (55 %), som er et netto-mål, vil LULUCF komme til å få en viktigere rolle i måloppnåelsen. Nå forhandles det i Brussel om Fit for 55 forslagene. Om forslaget fra Kommisjonen blir vedtatt blir det trolig enda vanskeligere for Norge å nå målene i LULUCF.
Det er en viss fleksibilitet mellom ESR og LULUCF der utslipp fra/underskudd i LULUCF kan dekkes inn ved hjelp av 1) redusert hogst og avskoging 2) mer kutt i ESR som «overføres» til LULUCF eller 3) ved kjøp av skogkreditter fra andre EU-land som måtte ha dette til salgs.
Det er uklart hvordan regjeringen har tenkt å tette utslippsgapet i LULUCF, spesielt når det gjelder avskoging.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Anslagene for gapet til Norges forpliktelse for skog- og arealbrukssektoren er økt i flere omganger, både som følge av metodeforbedringer i klimagassregnskapet og oppdaterte framskrivninger. Å sørge for at Norge oppfyller forpliktelsen er en stor utfordring som regjeringen jobber med. En viktig årsak til gapet er store årlige utslipp fra avskoging. Hvert år blir betydelige skogarealer i Norge avskoget til fordel for bl.a. veier, fritidsboliger og næringsbygg. Vi må gjøre mer for å redusere klimagassutslipp og tap av natur fra slik nedbygging og vi presenterer hvilke områder vi jobber videre med Regjeringens klimastatus og – plan, som ble presentert i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2023. Regjeringen vil søke å redusere arealbeslaget i statlige veiprosjekter. I neste nasjonal transportplan vil vi i større grad prioritere å ta vare på infrastrukturen vi har, og utnytte denne bedre, og vi vil også vurdere endringer i vegnormalene for å legge til rette for mer gjenbruk av eksisterende vegtraseer. Regjeringen har ferdigstilt en ny veileder for planlegging av fritidsbebyggelse, der hensynet til klima og natur er viet stor plass. Vi trenger mer kunnskap om potensialet for å kutte utslipp fra omdisponering av arealer innen alle samfunnssektorer. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede dette i samarbeid med relevante etater.
Det er viktig for regjeringen å føre videre og vurdere å styrke eksisterende klimatiltak i skog for å øke opptaket. Regjeringa vil eventuelt legge vekt på tiltak som har positiv effekt for klimaet og positiv eller akseptabel effekt for miljøet. Biomasse fra skogen kan telle positivt i det grønne skiftet. Det ligger insentiver inne i de tre pilarene i klimarammeverket for dette. Blant annet kan landene bokføre karbonlagring i trelast, trebaserte paneler og papir- og kartongprodukter (Harvested Wood Products, HWP). Det er positivt for oppnåelsen av forpliktelsen i skog- og arealbruksregelverket. Bruk av avansert biodrivstoff og bioenergi kan telle positivt i bokføringen i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
I tillegg til å arbeide for å redusere utslipp og øke opptak innenlands, følger regjeringen med på tilgjengelighet av kvoter/skogkreditter i EU.